Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Privatisering: Vant viktig AFP-seier

- Vi vant ikke kampen mot privatisering i Austevoll, men alt tyder på at vi har vunnet fram i kampen for å bevare medlemmenes rett til tidligpensjon. En utrolig viktig seier, sier Fagforbundets tillitsvalgte.

Uro og fortvilelse:
Køen var lang og uroen stor da eldre medlemmer i Austevoll fikk vite hva de var i ferd med å tape. Rådgiver Steinar Fuglevaag svarer. (Foto: Geirmund Jor)

Utgangspunktet var så dårlig som det kunne bli: Austevoll kommune hadde vedtatt å privatisere pleie- og omsorgstjenestene. Få visste var hvor hardt det ville ramme de eldste medarbeiderne. Ikke før de tillitsvalgte tok opp kampen for medlemmene.

Fagforeningsleder Inger Lomheim og hovedtillitsvalgt Karen Kvinge forteller at det oppstod usikkerhet blant medlemmene om hvordan en overgang til selskapet Aleris, som hadde vunnet anbudet på pleie og omsorg, ville påvirke pensjonsrettighetene.

– Vi fikk ikke opplysningene fra kommunen til å stemme overens med det rådgiverne i Fagforbundet sa. Ikke ble vi så mye klokere av å spørre verken NAV eller pensjonsforsikringsselskapet til kommunen heller. Det som imidlertid ble stadig klarere for oss var at noen risikerte å tape på denne privatiseringen og at det kunne være store summer. 

Riktig informasjon

Første og avgjørende skritt var å sørge for at medlemmene fikk riktig og relevant informasjon. De hentet inn pensjonseksperter og rådgivere fra Fagforbundets kontorer både i Bergen og Oslo.
En vårdag i april på sjukehjemmet i Austevoll ble det gjennomført en rekke møter med medlemmene og mange fikk personlig veiledning.

Det første møtet var spesielt for eldre medlemmer. Snaut tjue godt voksne medlemmer hadde møtt opp. Det er ingen vits i å pakke det inn, rådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet sa det som det var: De over 55 år ville miste retten til å gå av med AFP om de ble med over til Aleris. Valgte de å nekte å bli med over, kunne de risikere å bli oppsagt. Austevoll er en liten kommune og det er ikke enkelt å finne andre jobber til dem som eventuelt fortsatt valgte å bli i kommunen.

Forvirring, fortvilelse og hundre spørsmål

For medlemmene ble møtet rådgiverne fra Fagforbundet en sjokkartet opplevelse. Hvorfor har vi ikke visst hvordan dette slår ut for oss? Visste kommunepolitikerne dette da de vedtok privatisering? Hvorfor har ikke pensjonsselskapet til kommunen informert oss? Hvordan slår dette ut for meg som er så gammel?

 Det var nesten ingen grenser for spørsmålene da medlemmene i Austevoll fikk vite hva vedtaket om privatisering av pleie- og omsorgstjenestene faktisk kommer til å bety for den enkelte.

– Jeg blir 62 om et halvt års tid. Hva skal jeg gjøre, spurte en.
–  Vi må jobbe for at du får muligheten til å gå av med AFP i kommunen. Vi mener kommunen har et særskilt ansvar for dere som helt uforskyldt kommer opp en ekstremt vanskelig situasjon, sa Fagforbundets rådgiver Trude Haukås.

Randi Brekkhus Storebø ble sjokkert da pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag fortalte om konsekvensen for hennes pensjon.
– Jeg var helt uforberedt på at privatiseringen kunne få så store konsekvenser for meg personlig. Jeg er 55 år og har jobbet som hjelpepleier i full stilling i en årrekke. Jeg har opparbeidet rett til en brukbar tjenestepensjon. Grovt regnet kan jeg tape over en million på å bli med over til Aleris. Jeg kan miste retten til AFP, verdien av den tjenestepensjonen jeg alt har tjent opp vil gå ned, og jeg mister muligheten til å gå av fra 62 år. Jeg er en av de arbeidstakerne NHO hevder praktisk talt ikke finnes, men jeg finnes og vi er flere, bare her i Austevoll, sa Randi Brekkhus Storebø.

Over 55 år = ingen AFP

– Etter pensjonsreformen ble reglene for å kunne ta ut AFP i privat sektor skjerpet. Det kreves at du har jobbet minst sju av de siste ni åra for å ha rett til å ta ut AFP. Siden dere er over 55, så er det mindre enn sju år til 62-årsdagen deres. Dermed er folk som går fra offentlig til privat sektor utelukket når de er mer enn 55 år. I og med at private pensjonsordninger nesen aldri har særaldersgrenser, betyr det at de fleste må jobbe til de er 67 for å få en pensjon de kan leve med, kunne Fuglevaag fortelle.

Valget er pest eller kolera

Når en virksomhet overdras fra en eier til en annen, gir arbeidsmiljøloven de ansatte på visse vilkår rett til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver. Rettspraksis gir dem i mange tilfeller rett å velge å fortsette hos tidligere arbeidsgiver. Problemet i Austevoll er bare at kommunen har kvittet seg med pleie- og omsorgssektoren sin. De ansatte står dermed i fare for å måtte velge mellom å bli med til Alreris og tape rettigheter, eller å si nei og risikere å bli oppsagt fordi kommunen ikke har passende oppgaver til dem.

 Klarer ikke stå løpet ut

  
Ingen utvei: Ikke kan jeg bli i kommunen og ikke kan jeg jobbe sju år til. Ingrid Vågen Duesund satte sin lit til at de tillitsvalgte ville løse opp i floken.  

  

– Planen var å greie å stå i jobb to år til fram til jeg fylte 62 og så ta ut AFP. Den muligheten ser ut til glippe nå. Jeg kommer ikke til å greie å jobbe i sju år til. Da kommer helsa til å svikte, forteller Ingrid Vågen Duesund.

Duesund har jobbet siden 1976. Hun så fram til muligheten for å ta ut AFP fra 62 år. Nå står hun praktisk talt uten alternativer.

– Vi faller mellom to stoler. Velger jeg å bruke min rett til å forbli i kommunen risikerer jeg å miste jobben fordi kommunen ikke har arbeidsoppgaver til meg, velger jeg å bli med over til Aleris mister jeg retten til AFP. Skal jeg få en pensjon å leve av kan jeg måtte jobbe til jeg blir 67. Det kommer aldri til å gå. Jeg må si ja til Aleris og forberede meg på å bli uførepensjonist, sier Duesund.

 

– Jeg er i ferd med å gi opp. Dette raser i hodet mitt dag og natt. Jeg håper virkelig at våre tillitsvalgte greier å forhandle fram noen løsninger for oss som er eldst, men jeg er ikke så optimistisk. Det er som et dragsug: Vi taper om vi blir med over, og vi risikerer å bli stående uten inntekt om vi ikke blir med. Hva er det for slags alternativ for en trofast sliter, spør Ingrid Vågen Duesund.

 

Tungt, men verdt det: Leder Inger Lomheim og hovedtillitsvalgt Karen Kvinge har krevende dager bak seg i kamp for eldre medlemmers AFP. Det var verdt det, mener de.

Ba Fagforbundet om hjelp

Da det for alvor gikk opp for medlemmene at de kunne tape mye på å bli med til Aleris og at det fantes få alternativer, ba de hovedtillitsvalgt Karen Kvinge og fagforeningsleder Inger Lomheim om hjelp.

Det ble noen tøffe uker på de to tillitsvalgte. Begge kastet seg over telefonen, kontaktet politikere og administrasjon og spurte kommunestyrets medlemmer om de egentlig visste hva de hadde sagt ja til da de stemte for at en stor gruppe eldre medarbeidere mistet praktisk talt alle rettighetene til tidligpensjon.

Helomvending

Den voldsomme støyen førte til at saken kom opp på nytt i kommunestyret. Det ble vedtatt at kommunen skulle gå i forhandlinger med Fagforbundet for å søke å finne fram til mulige kompromiss, slik at de eldre ansatte skulle få beholde sin rett til AFP. Lederen for Fagforbundets kompetansesenter i Bergen, Helge Vågen, forteller at de er i forhandlinger med kommunen om løsninger for de ansatte over 55 år.

 – Vi er i god dialog med Austevoll kommune og har tillit til at vi skal finne løsninger. De som virkelig fortjener ros her, er medlemmer og tillitsvalgte som fikk politikerne til å se konsekvensen av sine egne vedtak. Det kommer nok til å koste kommunen ganske mye. Dette er egentlig et godt eksempel på at det ikke går an å spare på privatisering, uten at det går ut over de ansattes rettigheter, sier Helge Vågen.

Blylodd i magen

– Det nytter å forhandle. For et par uker siden visste vi verken ut eller inn. Nå ser det ut til at vi greier å få i havn en avtale som sikrer AFP-rettighetene. Det er nesten så jeg ikke tror det selv, forteller hovedtillitsvalgt Karen Kvinge i Austevoll.

– Det hender jeg må klype meg selv i armen og tenke at det er vi, Fagforbundet Austevoll, som har tatt saken på vegne av medlemmene. Det ser ut til at det kan bli et godt resultat. Denne saken har ligget som et blylodd i magen på meg. Telefonen står ikke, og fra tid til annen må jeg lure meg til en mikroskopisk pause. Men det er verdt det. Klumpen i magen og alle timene er verdt det når jeg tenker at medlemmene faktisk fikk hjelp. At de kan regne med å få gå av med AFP om de ønsker det, det er ganske utrolig, sier hovedtillitsvalgt i Austevoll, Karen Kvinge. 

 

 

 

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)