Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Blå arbeidslivsreform møter massiv motstand

– Det er grenser for hvor langt seigdamer og seigmenn i arbeidslivet kan strekkes, understreket tre arbeidstakerorganisasjoner i en kronikk i Dagbladet. Fagforbundets leder, Mette Nord, er helt enig.

Det er en samla fagbevegelse som går imot regjeringas arbeidslivsreform. Rett før sommerferien la arbeids­minister Robert Eriksson (Frp) fram en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslaget er nå ute på høring, og møter massiv motstand blant mange ansatte og hos fagbevegelsen. Hovedtrekkene i den omstridte arbeidslivsreformen, er: mer pålagt overtid, lengre vakter, mer søndagsjobbing, lettere midlertidige ansettelser, og vikarer som kan få lavere lønn enn bedrift­enes egne ansatte.

På helse og sikkerhet løs


Regjeringa legger nå opp til å flytte ansvar og makt bort fra ansatte og tillitsvalgte, skrevr Anders Folkestad (leder, Unio), Eli Gunhild By (leder, Norsk sykepleierforbund) og Sigve Bolstad (leder, Politiets fellesforbund) i Dagbladet. De understreker, som Fagforbundet også har gjort, at lange arbeidsøkter generelt frarådes fra arbeidsmedisinsk hold. Langvakter inntil tretten timer gir økt feilbehandling og et dårligere helsevesen, viser en undersøkelse Sentio har gjort for Fagforbundet. Den viste også at de som jobber i sektoren heller ikke ønsker slike arbeidstidsordninger. – Når det ikke er noe folkekrav om å få jobbe slike vakter, finnes det ingen grunn til å gjennomføre regjer­ingens forslag, understreker Mette Nord.

Bare fine ord?


Også direktøren i NITO (Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon), Trond Markussen, er kritisk i et innlegg i Dagsavisen: «Når det gjelder en «oppmykning» av arbeidsmiljøloven er vi ikke sikre på om Eriksson er for eller mot arbeidstaker­en, tross fine ord som fleksibilitet og inkludering. Vi ser gang på gang at arbeidsgivere forsøker å omgå reglene som er laget for å sikre at arbeidstakere har gode og rettferdige rammer å forholde seg til.» Til tross for at regjeringen legger opp til ulike alternativer som skal hindre at økt mulighet til midlertidige ansettelser blir misbrukt, stiller NITO spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å finne effektive mekanismer for å hindre misbruk.

Frykter undergraving

 

LO-leder Gerd Kristiansen frykter også en storstilt flytting av makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne. – Hvis forslagene går gjennom, vil det undergrave fagbevegelsen. De uorganiserte vil forholde seg til den nye loven, mens de organiserte forholder seg til tariffavtalen. De uorganiserte vil få det billigere, og kan utnytte det i for eksempel anbud, sier LO-lederen til ANB. Hun er spesielt skeptisk til kombinasjonen av flere midlertidig ansatte og at vikarer fra bemanningsbyråer skal kunne lønnes lavere. Høringsfristen for endringsforslagene er i oktober. Etter protester fra fagbeveg­elsen ble høringsfristen utsatt med to uker fram til 9. oktober, men utsettelsen gjelder ikke forslagene om midlertidige ansettelser.

Baklengs inn i framtida

 

I et innlegg på NRK Ytring er stortings­representant, Kirsti Bergstø (SV), nådeløs i sine beskrivelser av regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. I kronikken mener Bergstø at regjeringen og Robert Eriksson går baklengs inn i framtiden med sine forslag: «Regjeringa foreslår nemlig at folk skal jobbe mer overtid, mer i helgene og at færre skal ha fast jobb. Om dette er moderne, er jeg stolt over å være gammeldags».

– Vil øke klasseskillene Bergstø mener at Robert Eriksson (FrP) leker med ord når han fremstiller endring­ene som positive for arbeidstakerne: «Forslagene som fremmes er en forskyvning av maktforholdene i arbeidslivet. Høyre og FrP vil gi arbeidsgiverne mer makt og vanlige folk mindre. De vil at sjefen din skal bestemme mer og du mindre. En slik politikk vil øke klasseskillene».

Ser bort fra kunnskap

 

Sjefsøkonom i LO, Stein Reegård, skriver i Aftenposten at regjeringen ser bort i fra eksisterende kunnskap om hvilke konsekvenser forslagene til ny arbeidsmiljølov vil ha: «De som gjerne fremhever kunnskapens store betydning ellers, avstår gjerne fra å benytte den om blant annet arbeidslivs-, skatte- og likestillingspolitikken». Reegård viser til omfattende forsk­ning fra OECD for å underbygge de problematiske sidene ved bruken av flere midlertidige stillinger: «OECD som på 1990-tallet selv anbefalte økt midlertidighet, viser at «lettere ut»-effekten kan være vel så sterk som «lettere inn».

 

 

LOs argumenter mot å endre arbeidsmiljøloven

Høyresidens forslag om at det ikke skal være et krav at jobben er av midlertidig karakter, for å ansette midlertidig, innebærer i prinsippet at alle jobber kan utlyses som midlertidige. Hvis regjeringens høringsforslag blir vedtatt, vil det bli utlyst færre faste stillinger og flere midlertidige.
Det blir det ikke blir flere jobber av, bare flere midlertidige stillinger.

Konsekvensen av at andelen midlertidige stillinger øker, er at den enkelte arbeidstaker – og arbeidstakerne som gruppe – står svakere i møte med arbeidsgiver. Det gjør arbeidsmarkedet mer utrygt hvis du blir gravid. Hvis en kvinne får sparken fra sin faste stilling når hun forteller sjefen at hun er gravid, er det lett å bevise lovbrudd. Men dersom hun ikke får forlenget engasjementet etter at den midlertidige ansettelsen tar slutt, er det verre å bevise at avgjørelsen skyldes graviditeten. Dette vet kvinner i arbeidslivet. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) anbefalte fra 1980-tallet å øke muligheten for midlertidige ansettelser, for å gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet.

Det viste seg at sysselsettingen kan gå ned når det åpnes for flere midlertidige stillinger. I OECDs Employment Outlook 2013 sin gjennomgang av forsk­ning avvises det at det er en sammenheng mellom flere midlertidige stilling­er og økt sysselsetting. Faste stillinger erstattes av midlertidige. I Norge er færre midlertidig ansatt enn i de fleste OECD-land – drøyt åtte prosent av alle ansatte. Dagens regelverk gir god nok fleksibilitet til å håndtere midlertidige oppgaver og vikarjobber.

I Sverige, der de har mer liberale regler, er andelen 16 prosent. Erfaringene fra Sverige viser at ungdom og kvinner er spesielt utsatt for midlertidighet. Omfattende internasjonal forskning viser at det er en sammenheng mellom dårlig helse og midlertidige ansettelser. Midlertidige ansettelse gjør det vanskeligere å få boliglån og etablere seg.

Det investeres mindre i midlertidige ansatte, noe som har konsekvenser for oppbygging av ferdigheter og produktivitet. Norge har store utfordringer knyttet til sosial dumping og økende arbeidslivskriminalitet. Da bør man ikke gjøre arbeidslivet mindre ryddig. Det er ingen grunn til å bevege seg i retning av et løsarbeidersamfunn. Kilde: LO

  

http://www.nrk.no/ytring/eriksson-i-bakvendtland-1.11875866

Nøkkelord

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen