Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Vi er skuffa

125 000 helsearbeidere ble oversett da helseministeren la fram primærhelsemeldinga. Bent Høie nevnte ikke helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter med et ord.

lindebergomsorgssenteroslo
Fra venstre bak: Portør Rovi Sottinalkan, hjelpepleier Ann-Kristin Engelund, aktivitør Kjersti Brelli, hjelpepleier Liv Andreassen, hjelpepleier Nanna Lian. fra venstre foran: ass. serviceleder Siva Kanthesaury, hjelpepleier Grethe Trøen, hjelpepleier Mala Sriragulan. Lindeberg omsorgssenter (Foto: Fagforbundet)

Mala Sriragulan har 30 års fartstid i helsevesenet. Hun har jobbet som hjelpepleier i 25 år, og før det fem år som pleieassistent. Hun og kollegaene ved Lindeberg omsorgssenter er skuffa over at helseministeren utelot den største gruppen i helsevesenet, da han lanserte regjeringas stortingsmelding om fremtidens kommunale helsetjenester 6. mai. Det gjenspeiles i rapporten, hvor fotfolket såvidt er nevnt.

– Jeg ble veldig skuffet. Vi som er hjelpepleiere, helsefagarbeidere og assistenter er også viktige. Alle trengs for å få helsevesenet til å gå rundt 24 timer i døgnet, sier hjelpepleier Mala Sriragulan.

 

Hjelpepleier og plasstillitsvalgt Mala Sriragulan ved Lindeberg omsorgssenter.Ønsker viderutdanning

Mala trives veldig godt i jobben.

– Det er travelt mange ganger, men det tenker jeg aldri over siden jeg trives så godt, sier Mala, som gjerne skulle videreutdannet seg i psykiatri.

– Nå ser det ikke ut som det blir noe av på en stund, konstaterer Mala Sriragulan.

Trenger 4500 nye helsefagarbeidere årlig

Helseminister Høie ramset opp alle yrkesgruppene Norge trenger flere av; leger, sykepleiere, fysioterapeuter, jordmødre, psykologer og helsesøstre. Helseministeren definerer disse seks helseprofesjonene som kjernegruppene i framtidas kommunehelsetjeneste, og glemte den dermed desidert største gruppen.

Det fikk Fagforbundet til å reagere. I en pressemelding påpekte Fagforbundet at det er dokumentert behov for ca 4500 nye helsefagarbeidere hvert år i tida framover.

– Dette er en total neglisjering av 125 000 arbeidstakere som hver dag gjør en viktig og nødvendig jobb. Det er ikke bare skuffende, men også et alvorlig feilgrep at ikke alle yrkesgruppene får ta del i kvalitetshevingen, sier Fagforbundsleder Mette Nord til Fagbladet.

Hvorfor er ikke vi med?

Fagforbundet ble ikke inkludert i prosessen med den nye stortingsmeldingen.

– Vi har ikke fått noen begrunnelse på hvorfor vi ikke fikk være med. Vi reagerer på at statsråden har invitert alle andre yrkesgrupper inn i arbeidet, mens vi som representerer helheten ikke fikk være med, sier Mette Nord.

Nord mener det er en undervurdering av organisasjoner som representerer bredden.

– Det er ganske oppsiktsvekkende at departementet ikke har sørget for å involvere alle som kunne bidratt til å løfte denne stortingsmeldinga, mener Nord.

Fagforbundet la ut en etterlysning på Facebook og Twitter.

 

 

Departementet beklaget

Noen dager senere møtte Mette Nord og Fagforbundet statssekretær Lisbeth Normann (H) for å diskutere stortingsmeldingen. I møtet beklaget Normann at departementet ikke hadde inkludert Fagforbundet i prosessen med den nye stortingsmeldingen.

– Jeg tror regjeringa er i ferd med å innse at de ikke kan utelukke yrkesgrupper som helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som et satsingsområde. Disse gruppene er en sentral del av primærhelsetjenesten og må satses på i lik grad som de andre profesjonene, sa Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet etter møtet.

– Vi forventer at regjeringa bidrar til å synliggjøre alle ansatte i det framtidige arbeidet med stortingsmeldinga om primærhelsetjenesten. Det viktigste framover vil være å styrke kvaliteten i tjenestetilbudet gjennom rett til kompetanseheving, s Nord.

Krever oppgavefordeling

Regjeringa legger opp til at sykepleiere med spesialutdanning vil være viktige for å løse framtidas utfordringer i primærhelsetjenesten.

– Fagforbundet støtter tanken om teamarbeid og oppgavefordelingen mellom personellgrupper, men vi mener det i alt for liten grad er synliggjort i stortingsmeldingen hvilke oppgaver våre yrkesgrupper kan avlaste andre profesjonener med, sier Nord.

Lovpålagte profesjoner

Primærhelsetjenestemeldinga varsler at det vil bli lovpålagt å ansette følgende seks profesjoner for å løse kommunenes utfordringer innen pleie- og omsorgstjenestene: Leger, sykepleiere, helsesøstre, jordmødre, psykologer og fysioterapeuter.

– Vi er for en profesjonsnøytral lovgivning, som gir kommunene rom til å sette sammen en arbeidsstokk som er tilpasset egne behov. Vi er negative til en opplisting av profesjoner som kommuner skal pålegges å ansette. Dersom denne tankegangen mot formodning får flertall i Stortinget, er det avgjørende at også helsefagarbeidere er en del av listen, understreker fagforbundslederen.

Godt sammensatt arbeidsstokk nøkkelen

Fagforbundet mener at en godt sammensatt arbeidsstokk av helsearbeidere med ulik kompetanse fra ulike utdanningsnivåer, både historisk og i framtida er nøkkelen til gode pleie- og omsorgstjenester. Vi snakker om hjelpepleiere og helsefagarbeidere, assistenter med høy realkompetanse, aktivitører og andre, som sjølsagt også har behov for kompetanseheving i tråd med utviklinga i tjenestene.

Oppsiktsvekkende sier LO-leder

– Det er oppsiktsvekkende at helseminister Bent Høie (H) ikke en gang nevner helsefagarbeidere når han lister opp kjernekompetansen i framtidens primærhelsetjeneste, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

– LO er helt enig med helseministeren i at vi trenger et helsevesen som kan gi et helhetlig tilbud til pasienten på en mye bedre måte enn i dag. Vi trenger et helsevesen preget av samarbeid og hensiktsmessig oppgavedeling. Og ikke minst trenger vi flere fagarbeidere. Da kan man ikke starte med å overse disse gruppenes betydning, sier Gerd Kristiansen.

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen