Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Mot ulikhet og for rettferdig fordeling

I Fagforbundet nasjonalt er det en gjeng som gleder seg, og er helt klare før vårens tariffoppgjør. Det er forhandlingsenheten. Leder Unni Rasmussen har med seg en gjeng dyktige forhandlere og tallknusere.

Gleder seg:
Forhandlingsavdelinga har spissa blyanter og tatt fram kalkulatoren - vårens hovedtariffoppgjør er i gang. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

– Det er mange i Fagforbundet som jobber med tariff og pensjon. I forhandlingsenheten holder vi på med tariffarbeid hele året, men hovedtariffoppgjøret annenhvert år er høydepunktet, sier Unni Rasmussen.

Grunnlaget for Fagforbundets krav til vårens oppgjør er resultatene fra de forskjellige tariffkonferansene som har vært holdt rundt om i landet. Fagforbundets rammekrav for hovedoppgjøret 2016 vedtas av landsstyret 16. og 17. mars. Nytt i 2016 er at det vil avholdes elektronisk avstemming i alle oppgjørene.

Noe å hente?

NHO har tradisjonen tro gått ut med høy sigarføring, og sagt at det blir null kroner i generelt tillegg, lite til minstelønns-satsene, og at alle krav om å få lovfestet, eller tariffestet pensjonsrettigheter avvises.

– Det er vel litt tidlig å si noe om resultatet enda. Først skal frontfaget ut å forhandle og da vet vi mer hva som blir ramma for oppgjøret. I KS er de ikke så avvisende som de er i NHO, forteller Rasmussen.

Men det er litt tidlig enda. Rasmussen vil helst ikke si noe om hvor hun tror ramma vil ligge. Hun har ikke lyst til å skape forventninger som ikke kan innfris.

– Vi skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler. Vi kaller det vårens vakreste eventyr, men vi holder på til langt over sommeren, smiler hun.

Alle sider ved avtalene behandles i et hovedoppgjør, og det kan også fremmes krav i forhold til for eksempel arbeidstid.

– Som følge av endringene i arbeidsmiljøloven 1. juli 2015 vil det være behov for endringer i flere bestemmelser/ tariffavtaler. Dette vil vi se nærmere på etter hvert. Det som er helt klart er at bestemmelsene om midlertidig ansettelse, og utarbeidelse av vaktplan og beredskapsvakt bør endres, slår lederen i forhandlingsenheten fast.

Lokale oppgjør

I flere tariffområder, blant annet NHO og Virke, er det tradisjonelt gitt lite i sentrale forhandlinger og det meste av lønnsdannelsen skjer lokalt. Lokale forhandlinger kan gi store ulikheter fra virksomhet til virksomhet. Det er krevende for våre tillitsvalgte som skal forhandle lokalt.

– Sammen med kompetansesentrene skal vi bistå de lokale tillitsvalgte så godt det er mulig med tall og fakta. Det blir en viktig jobb for forhandlingsenheten, sier Rasmussen.

LO koordinerer

LOs representantskap vedtok 23. februar hovedlinjene for årets tariffoppgjør, og med det gikk startskuddet for hoved-oppgjøret.

– Felles muskler må brukes i utfordrende tider, derfor er jeg glad for at vi klarte å bli enige i LO i vanskelige spørsmål, særlig om pensjon, men også om hvordan pengene skal fordeles, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Fagforbundslederen er fornøyd med at det slås fast at kvinnedominerte grupper i offentlig sektor skal prioriteres.

– Det er viktig å sikre medlemmenes kjøpekraft, men det er også avgjørende at vi benytter lønnsoppgjørene til å fremme krav om likelønn og stoppe lavlønnsutviklingen, sier Nord. Nord framhever også at det i oppgjøret skal stilles særskilte økonomiske krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller tradisjonelt får lite ut av dem.

Opptjening fra første dag

Den største utfordringen for LO har vært å bygge en felles forståelse for hvordan pensjonsutfordringene skal løses. Enigheten i representantskapet om at LO skal samordne alt arbeid med pensjon, er viktig. Fagforbundet støtter kravene om pensjonsopptjening fra første dag og første krone, og at den skal være tariffestet. Det er særlig viktig med tanke på den sittende regjeringas politikk med mer midlertidighet i arbeids-livet.

– Lønnsoppgjørene er fagbevegelsens beste mulighet til å motvirke mer ulikhet, sier Nord. Vi må bruke de virkemidlene vi har for en best mulig fordeling av verdiskapingen.

Pensjonsfloka

Det er knyttet stor spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene i vårens oppgjør. Sannsynligvis kommer de færreste til å merke noe denne våren, men kanskje går partene de første skrittene på vei mot nye pensjonsordninger.

Store sprik

I privat sektor er det store ulikheter. Noen kjemper for å oppheve hele pensjonsreformen og mer eller mindre gjeninnføre pensjonsordningene slik de var før reformen. Mens NHO kjemper for at bedriftene skal ha den hele og fulle styringen, og tildele den ansatte en pensjonskonto som den enkelte har fullt ansvar for, både når det gjelder kostnader til å forvalte pengene og til å velge hvordan de skal utbetales.

Også i offentlig sektor er det ventet at det skal skje noe med pensjonsordningene. I vinter la Arbeids- og sosialdepartementet fram en utredning med forslag til en ny offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen kalles en påslagsmodell. Den bygger på prinsipper som ligger i dagens offentlig tjenestepensjon, og som det er viktig å ta med inn i en ny ordning. Det er særlig tre prinsipper som er viktige. Pensjonsordningen må være lik for kvinner og menn, den må vare livet ut og den må være mest mulig forutsigbar.

– Hvis vi greier å bli enige med arbeidsgiversiden om at dette er prinsipper vi skal bygge en ny ordning rundt, så er nok det så langt vi kan håpe å komme i dette oppgjøret, sier Fagforbundets Steinar Fuglevaag. Han legger til at det vil stå igjen mange uløste spørsmål, selv om man skulle greie å bli enige om prinsippene som skal ligge til grunn.

Penger, ikke prinsipper

Det er mange som må bli enige om en ny felles pensjonsordning for de offentlig ansatte. Det er en lang rekke arbeidstakerorganisasjoner, både i staten, helsevesenet og kommunene, pluss at det er tre ulike arbeidsgiverorganisasjoner. Når det på toppen av det handler om pensjonene til om lag 800 000 arbeidstakere er det ikke gjort i en håndvending å endre dette.

– Jeg regner med at et av de vanskeligste punktene blir for dem med korte yrkeskarrierer. Folk lever av penger, ikke prinsipper. Derfor må målet være at vi viderefører nivået på ytelsene også for kommende generasjoner. Vi kan ikke bare løfte AFP-ordningen i privat sektor over til offentlig sektor. Til det er ordningen altfor vilkårlig. Den er blant annet alt for lett å miste, og uten at den enkelte kan påvirke det i særlig stor grad. Vi må også jobbe videre med andre løsninger for tidligpensjon. Vi må nok legge om disse ordningene, men vi må ikke miste dem, sier Fuglevaag.

 

Viktige begrep i oppgjøret

Overheng, betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste blir hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

Etterslep, betegnelse for manglende lønnsutvikling for dem som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet. Gjennom et eget tillegg kan de få jevnet ut forskjellen.

 

Kan bli ny pensjon i private barnehager

Det knytter seg stor spenning til tariffoppgjøret i de private barnehagene i PBL (Private barnehagers landsforbund).

Partene har kommet lengre enn offentlig sektor og kan bli enige om en ny ordning allerede i vår.

– Som alltid er det lurt å ikke ta ting for gitt, forhandlingene er ikke i gang, men vi har jobbet med dette et par år, og ser ut til å være enige på en rekke viktige punkter. Jeg tror det er grunnlag for å være optimistisk, sier Pål Skarsbak.

 

Steile fronter i kultursektoren

Mens resten av samfunnet forbereder seg til oppgjøret i 2016, står landets kultur-arbeidere fortsatt i et fastlåst oppgjør fra 2015. Årsaken er: Pensjon selvfølgelig.

– Dette må man trygt kunne si er et merkelig oppgjør. For over et år siden inviterte arbeidsgiveren til dialog om tjenestepensjon. De mente dagens ordning er for kostbar og lite egnet for sektoren. På arbeidstakersiden valgte vi å komme arbeidsgiverne i møte og sa oss villige til i innføre en ordning kalt hybridpensjon. Den vil spare penger og gi arbeidsgiverne det handlingsrommet de var opptatte av. Men så plutselig var det annen låt i pipa; Arbeidsgivere vil lempe all risiko over på de ansatte i form av en innskuddspensjon. Det er kanskje ikke så rart i seg selv, tatt i betraktning av det er arbeidsgiverne som har et problem som de slett ikke får løst, sier Steinar Fuglevaag, som jobber med pensjon i Fagforbundet.

 

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)