Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Tungt løft ga erstatning

En høyesterettsdom fra november om forståelsen av yrkesskadeforsikringsloven sier at en skade pådratt etter et tungt løft gir grunnlag for yrkesskadedekning. Dommen er et viktig argument for at en ny arbeidsskadelov også må omfatte belastningslidelser.

Dommen har falt
Illustrasjon: Trude Tjensvold

Saken gjaldt en arbeidstaker som fikk en skulderskade etter et tungt løft på arbeid. Løftet ble gjort med en 50 kilos bolt i eller over hodehøyde. Høyesterett uttaler at skulderskaden er et typisk utslag av en risikofylt arbeidssituasjon hvor det skal lite til for at et slikt løft påfører skade. En slik situasjon kan den enkelte arbeidstaker bare i liten grad kontrollere, og arbeidstakeren bør derfor holdes skadesløs når eksponeringen fører til skade. Høyesterett mener arbeidsgiver normalt vil være nærmere til å bære risikoen gjennom yrkesskadeforsikringsordningen.  

- Dette er en viktig dom for skader påført under arbeidsprosesser som innebærer tunge løft, selv om dette bare vil gjelde for saker etter yrkesskadeforsikringsloven, mener Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Høyesterett har med dette sagt at spesielt tunge løft i seg sjøl også kan dekkes av yrkesskadeerstatning uten at det foreligger et ekstra ulykkesmoment.   

Diskriminering

- Jeg vil ikke bruke denne Høyesterettsdommen som et eksempel på kjønnsdiskriminering, selv om den var til fordel for den mannlige arbeideren, men når jeg går gjennom sakene vi har hatt, ser vi tydelig at det er vanskeligere å bevise yrkesskade i kvinnedominerte yrker. Dette er nok et område hvor kvinner blir diskriminert i arbeidslivet, understreker Rønning-Aaby.  Ifølge NOU 2008:11 Yrkessykdommer gjelder  88 prosent av godkjente yrkessykdommer menn. Det er en klar overvekt av menn som får godkjent uføreytelser med yrkesskadefordeler.  

- Høyesterett har tidligere behandlet en sak hvor ei kvinne løftet paller på mellom 23 og 25 kg på et meieri. Her uttalte Høyesterett at "selv om det hovedsakelig er tale om kvinnearbeidsplasser, er det ikke grunnlag for å karakterisere paller på mellom 23 og 25 kg som spesielt tunge gjenstander". Dette ble derfor ikke ble ansett som et spesielt tungt løft, selv for en kvinne, sier Rønning-Aaby.    

Nylig tapte Fagforbundet en sak i lagmannsretten hvor en hjelpepleier pådro seg ryggprolaps etter å ha løftet en svært tung pasient (Oss tillitsvalgte 14/2008). Saken er anket, men det er ikke avklart om den blir behandlet i Høyesterett.

Lovendring

Rønning-Aaby påpeker at Fagforbundet arbeider aktivt for å få endret lovverket slik at skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser blir yrkesskadedekket. Foreløpig er det anbefalt enkelte endringer i ny lovgivning, men i den grad muskel- og skjelettsykdommer foreslås på yrkessykdomslista dreier det seg om skulder, arm og kne. Dette er skader som går igjen i mannsdominerte yrker, mens belastningslidelser i  for eksempel nakke og rygg,  typisk i kvinnedominerte yrker, fortsatt holdes utenfor fordi man sier det er vanskeligere å dokumentere årsakssammenheng.  

- Denne dommen er viktig å ha med seg i arbeidet om ny arbeidsskadelov. Det er urimelig at et enkelt tungt løft skal omfattes av loven, mens våre medlemmer som utfører mange og svært tunge løft eller daglig har tunge og ensidige arbeidsoppgaver ikke skal være dekket, sier Rønning-Aaby.

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen