Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

De fattigste taper

Da FNs tusenårsmål ble vedtatt mente mange at de var for ambisiøse. Hvor i all verden skulle man få ressurser fra til å utrydde fattigdom og skaffe utdanning til alle?

Ledighetsrekord
Finanskrisen fører til global arbeidsledighetsrekord, advarer Hasse Berntsen, redaktør for ILOs blad Arbeidsliv. Her markerer han FN-dagen 24. oktober. (Foto: FN-Sambandet)

Finanskrisen har vist at ressursene er der. Det er viljen det står på. I løpet av et halvt år har finansinstitusjoner, banker og storbedrifter i Vesten og Kina mottatt 70 000 milliarder kroner i krisepakker. Det er nesten to hundre ganger så mye som trengs for å nå FNs tusenårsmål på femten år.

Hver eneste uke går bedrifter konkurs på grunn av finanskrisen, og det er de med lavest lønn som betaler den høyeste prisen. Nye millioner av mennesker vil være dømt til fattigdom om ikke verdens myndigheter retter opp i skjevhetene på arbeidsmarkedet.

FNs organisasjon for arbeidslivet, ILO, melder at finanskrisen fører til global arbeidsledighetsrekord. Mot slutten av neste år kan tallet på arbeidsløse ha økt med 20 millioner.

- I fjor ble det registrert 190 millioner ledige på verdensbasis. Om vel ett år kan ledigheten ha økt til 210 millioner, i så fall vil ledigheten være høyere enn noen gang, sier Hasse Berntsen, redaktør for ILOs blad Arbeidsliv.

- Å få folk i arbeid er en av ILOs viktigste oppgaver. Trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnpilaren i alt ILO gjør. Partene kan få til bærekraftige ordninger og forandringer globalt for å dempe virkningene av finanskrisa, men da må fagbevegelsen styrkes, ikke svekkes. Uten fagbevegelsen er ikke trepartssamarbeid mulig, fortsetter Berntsen.
 

Rettigheter ofres 

Før jul fikk bilindustrien i USA en hjelpepakke på over 100 milliarder kroner. Lønningene til sjefene ble reddet, men selskapenes arbeidere ble bedt om å ofre deler av lønna for å få ned kostnadene. Fagforbundet for ansatte i bilindustrien, United Auto Workers, måtte godta begrensninger i trygdeutbetalinger til arbeidere som mister jobben og utsette innbetalinger til et fond for helsetjenester for dem som har gått av med pensjon.

- Vi har ikke råd til at opparbeidede faglige rettigheter som fagbevegelsen har slåss for gjennom flere tiår går tapt med et pennestrøk! 

Å styrke arbeidstakernes rettigheter globalt er viktig både innenrikspolitisk og for å oppnå en mer rettferdig utenriks- og bistandspolitikk. Hvis vi ikke er villige til å gjøre et krafttak for arbeidsfolk, er jeg redd for at gapet mellom fattig og rik fortsetter å øke, sier Berntsen.

Miljøsatsing er lønnsomt

De fattigste landene rammes hardest av miljøkrisa blant annet gjennom økte naturkatastrofer, som tørke og flom, og påfølgende matvarekriser.

Sjefen for FNs matvareprogram, Jacques Diouf, har påpekt at det vil koste rundt 210 milliarder kroner årlig å sørge for at over 860 millioner sultne mennesker får sin mest grunnleggende menneskerett dekket: retten til mat og dermed retten til liv. Summen er under 0,3 prosent av den totale globale krisepakka som er delt ut til banker, multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner.

Framtidige naturkatastrofer kan reduseres ved en økonomisk satsing på miljøet. Miljøbevegelser verden over påpeker at hvis investeringer på størrelse med krisepakkene ble investert i teknologi for å redusere drivhuseffektene og beskytte naturen ville vi ikke bare spart trillioner av kroner, vi ville også fått tilbakebetalt beløpet 100 ganger.

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen