Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Tommelen opp for tiltakspakka

Jan Erling Stenersen, økonom og spesialrådgiver i Fagforbundet, berømmer regjeringas siste tiltak mot finanskrisa. Han mener det vil virke raskt, er målrettet, midlertidig og styrker regjeringens politikk for miljø og fordeling.

Forfall
Penger fra regjeringas tiltakspakke kan brukes til å pusse opp nedslitte skoler. (Foto: Sissel Rasmussen)

- Regjeringa har vært dyktig i å stå imot presset fra NHO og høyresida. Det er skummelt å se hva høyresida har tillatt seg å gjøre for å få tak i tiltakspengene, sier Stenersen.

Han viser særlig til NHOs årskonferanse og oppfordringa fra NHO-sjef Finn Bergesen jr om å sette skole, helse og eldreomsorg ut på anbud. Med henvisning til en rapport fra Econ Pöyry hevdet han at konkurranseutsetting av offentlige tjenester kan gi årlige besparelser på opp til 50 milliarder kroner. Det viste seg at Econs tall baserte seg på gjetninger, det vil si tall det ikke finnes belegg for.
- Økonomi er komplisert. Regjeringa har siden årsskiftet brukt tida til å snakke med aktørene i samfunnet og skrudd sammen ei pakke med best mulig effekt, sier Stenersen. Han synes det blir feil å kritisere pakka for å være for liten. 

- Regjeringas tiltakspakker er dobbelt så store som tiltakene i Storbritannia, i forhold til størrelsen på landenes økonomi, og Storbritannia er et av landene som har tatt i mest når det gjelder krisepakker. Dessuten er arbeidsledigheten vesentlig lavere hos oss enn hos britene, påpeker Stenersen. 

På et halvt år har regjeringa tryllet fram krisepakker for over 500 milliarder kroner. Den siste krisepakka kom 26. januar og var blant annet rettet mot kommunene. Ei ny pakke for bankene kommer i februar. Er det barnebarna våre som må betale regninga gjennom inflasjon, høyere skatter og færre velferdsgoder?

- Tapet blir aller størst hvis ikke noe gjøres. Det hadde blitt kostbart for den kommende generasjonen. I tillegg til tapet ved at arbeidskraft ikke blir brukt, er det store sosiale konsekvenser som følger arbeidsledighet, sier han.
- Det regjerninga forsøker er å dosere slik at etterspørselen blir passe stor. Det legges for eksempel penger i vedlikehold med en tidsfrist på å bruke pengene innen utløpet av 2009. Hvis det private da har begynt å investere er det ingen grunn til at staten fortsatt skal stimulere til økt vekst gjennom tiltakspakker.

Stenersen mener krisepakka er et bevis på regjeringas handlekraft. Han etterlyser en like dristig politikk mot fattigdom, slik de rødgrønne lovet da de tok over regjeringskontorene i 2005.

 

Fattigdomspakke mangler

Allerede før jul etterlyste Fagforbundet ei fattigdomspakke. Da hadde regjeringa levert krisepakker for hundrevis av milliarder kroner til banker og finansinstitusjoner. Å heve sosialstøtta til et anstendig nivå tar de seg derimot ikke råd til.

De som er avhengige av sosialstøtte lever på mindre enn 5 000 kroner i måneden. Dette er to tusen kroner under det Statens institutt for forbruksforskning mener er nødvendig for et anstendig liv. FNs menneskerettigheter gir alle rett til økonomisk og sosial trygghet, mat, klær, bolig, helseomsorg og kulturelle goder.

Stenersen håper at krisetida fører til nytenkning og en styrket offentlig sektor, noe som kan sikre at de fattige får en større del av velstanden.

Offentlig sektor produserer noen av de mest nødvendige tjenestene i samfunnet. Det er behov for å videreutvikle de offentlige tjenestene i takt med den øvrige velstandsutviklingen.
- Det er en myte at Norge bruker så mye mer til velferdsformål enn andre land vi liker å sammenlikne oss med, sier Stenersen.

Miljømuligheter

Arild Skedsmo, leder for klima- og energiprogrammet i Verdens naturfond (WWF), er også godt fornøyd med tiltakspakka. Han er enig med Stenersen i at det ikke er økt privat velstand vi trenger, men en satsing på fellesskapet og naturen.

- Når vi ser på Norge isolert sett, er vi godt fornøyd med hvordan regjeringen har lagt opp pakka. Det er ikke skattelette til folk flest som er viktig nå, når kjøpekrafta faktisk kommer til å øke blant dem som har arbeid, sier Skedsmo.

WWF kunne likevel kunne ønske seg en tydelig kursendring og at Norge bidro til en internasjonal satsing på miljø.

- Pengesummene som verdens regjeringer nå bruker er av en størrelsesorden som vi aldri har sett maken til. Hvis alle løfter blikket kan vi bruke disse pengene til å få verden på en mer bærekraftig kurs. Norge må gå foran og skape varige arbeidsplasser i næringer hvor vi kan utvikle bærekraftige teknologier hjemme, og bidra til industribygging og arbeidsplasser på samme teknologi i utviklingsland, sier Skedsmo.


Les mer:
Fri fagbevegelses samleside om krisepakka

 - Vedlikehold av kommunens bygninger er mest kritisk i Brønnøy og Vevelstad (Ukas spørsmål)
- Krever forandring (Helene Bank, For velferdsstaten)
- Redningspakken kan ende i skatteparadiser (Dagsavisen, 06.02.09)

Grønt gull i Kina? (WWFs debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 12.02.09) 

 

 

 

 

 

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)