Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Pensjonskampen er i gang

Nå starter kampen om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Omleggingen av folketrygden presser fram en nyordning i stat og kommune. Framtidas pensjon er i støpeskjeen.

Innskudd og ytelse
Den blå linja viser dagens bruttoordning. Den gir, litt forenklet, 66 prosent til alle som har jobbet 30 år eller mer. Stolpene viser ny folketrygd. Her er det innskuddet, altså hvor mange år du opparbeider rettigheter, som avgjør hvor stor pensjonen blir. En ny offentlig tjenestepensjon må tilpasses dette. (Foto: KLP)

Det er få uker til vårens tarifforhandlinger skal i gang. Selv om dette er et mellomoppgjør knytter det seg stor spenning til oppgjøret, fordi det skal ut til uravstemning. Medlemmene skal ta stilling til hvordan framtidas offentlige tjenestepensjonsordning skal utformes.

 

Hovedtrekk videreføres

- Vårt mål er at medlemmene skal kjenne igjen pensjonsnivåene og hovedtrekkene fra dagens ordning  i den nye ordningen. I dag kan alle som kommer inn under offentlig tjenestepensjon ta ut en pensjon på to tredeler av lønna når de er 65 år. Slik må det bli også i en ny ordning, sier Klemet Rønning Aaby i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet. Han legger til at et av de vanskeligste spørsmålene nok kommer til å bli hvordan den såkalte levealdersjusteringen kan tilpasses en ny offentlig tjenestepensjonsordning.

 

Indeksering er også omstridt. Uttrykket beskriver hvordan pensjonen til de som allerede har gått av, skal reguleres. I den nye folketrygden har Stortinget vedtatt at de nye pensjonene skal reguleres med en indeks som er et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Dette er en svakere regulering enn i dag, der pensjonene justeres etter folketrygdens grunnbeløp. Det blir vanskelig å komme utenom dette for dem som skal lage en ny tjenestepensjonsordning.

 

I forbindelse med innføringen av ny folketrygd vedtok Stortinget rammen for ny offentlig tjenestepensjon:

”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (brutto­ordninger) videreføres.  Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offent­lige tjeneste­pensjonsordningene tilpasses den nye modellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.” 

Fra velferdsordning til sparing

Ett av flere mål med pensjonsreformen har vært å gjøre forholdet mellom det man sparer og det man får ut tydeligere. Tanken var at oppslutningen om folketrygden ville øke dersom folk visste at de fikk tilbake det de betalte inn. Kritikerne hevder at dette er en privatisering av tenkningen rundt pensjon. Mens den gamle folketrygden  i større grad utjevnet, vil det nye systemet belønne dem som tjener godt og kan jobbe lenge, og straffe dem som ikke tjener så mye, og har kortere opptjeningstid.

 

Mye står på spill. Vedtaket om å legge om folketrygden innbærer at  pensjonsordningene til offentlig ansatte må tilpasses. Et partsammensatt utvalg har jobbet intenst med å utforme grunnlaget for tarifforhandlingene. De utreder en ny offentlig tjenestepensjonsordning, tilpasset pensjonsreformen, samt tilpasning av den nye AFP-ordningen i offentlig sektor. Utvalget består av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og ledere fra organisasjonene i arbeidslivet. En administrativ undergruppe bestående av representanter fra offentlig sektor og de offentlige arbeidsgiverne har jobbet med detaljene. Spesialrådgiver Klemet Rønning-Aaby er Fagforbundets representant her.

  

Mye på spill

Tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor har vært kjent som god. Mange er usikre på om de vil tape når pensjonsordningen forandres. For eldre arbeidstakere er det ingen grunn til uro, de vil få pensjon etter de gamle reglene. Dét vil gjelde dem som er født før 1953. De som er født mellom 1954 og 1963 vil få pensjon dels etter de gamle og dels etter nye regler.

 

Noen viktige kjennetegn ved dagens ordning:

  • 30 års opptjening
    I dag har man full opptjening i pensjonsordningen etter 30 år og kan ta ut pensjon ved 65 år.  Dette står i skarp kontrast til den nye folketrygden der man tjener opp rett til pensjon etter hva man tjener og hvor lenge man jobber.
  • Bruttogarantien
    Bruttogarantien sikrer alle med full opptjening minst 66% av lønna i pensjon. På grunn av samordningsreglene får de aller fleste noe mer, men garantien er 66%.
  • Overføringsavtalen
    Overføringsavtalen innebærer at man trekker med seg rettighetene fra en offentlig arbeidsgiver til den neste når man bytter jobb.
  • Tidligpensjonering
    I dag har mange offenlig ansatte mulighet til å gå av med en forholdsvis god pensjon ved 65 år - da kan alle med full opptjening gå av med 66% av lønna. De som har særaldersgrenser kan gå av tidligere. Ordningene for de med særaldersgrenser skal ikke utformes ennå.

  

 

 

:

Stor avstand - mange fallgruver

De som skal forhandle fram en ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor har ingen liten oppgave foran seg. Mange valg skal gjøres, mange beslutninger tas, og det er slett ikke sagt at man er enige om målet.

 

Innskudds- eller ytelsesbasert

Partene må bli enige om en modell. Mens arbeidstakerne ønsker å bygge videre på en modell der folk er garantert en bestemt prosent av lønna, vil nok mange arbeidsgivere betale en et fast årlig innskudd (Se Fagbladet 2/2009).

 

Grunnlovsbeskyttet?

Grunnlovens paragraf 97 sier at ingen lov kan få tilbakevirkende kraft, det vil si at den ikke kan forandre ting som har skjedd før loven ble vedtatt.  Spørsmålet er hvilken betydning det får for tjenestepensjonsordningen. Offentlig tjenestepensjon er regulert av en rekke lover og avtaler, og det er neppe noen tvil om at rettigheter vil endre seg. Justisdepartementets lovavdeling sier kort fortalt at det er lov å endre vilkåra for pensjonsordningen og dermed ytelsene, mens jussprofessor Hans Petter Graver mener at det er ytterst tvilsomt, i en utredning han laget  for LO Stat for noen år siden.

 

Tre oppgjør - ett resultat

Det er bred enighet om at pensjonsordningen i stat, kommune og helsevesen må være lik. Det vil etter alt å dømme bety at forhandlingsdelegasjonene vil samordne sine standpunkter. Dette er dels også styrt av lov om Statens pensjonskasse (SPK) som sier at ingen ordning kan være bedre enn SPK. På arbeidstakersiden er det et mål å komme fram til en ordning som er til å kjenne igjen for medlemmene. Det skal forhandles om tjenestepensjonsordningen både i KS-området og i staten. Det blir ikke parallelle forhandlinger i Spekter-området, men et resulatet for stat og kommune vil bli gjort gjeldende for alle som i dag har offentlig tjenestepensjon.

Pensjonsoppgjøret våren 2009

Februar/mars:

Det offentlig oppnevnte utvalget som har arbeidet med ny offentlig tjenestepensjonsordning legger fram sin rapport. Rapporten vil trolig inneholde mer enn ett forslag

 

April

Forhandlingene om årets mellomoppgjør i stat og kommune begynner

 

30. april:

Forhandlingsfristen går ut. Målet er at det skal foreligge et uravstemingsdokument som kan sendes ut til de fagorganiserte i stat og kommune omtrent samtidig. Dersom partene ikke blir enige, blir det brudd i forhandlingene.

 

Mekling

Partene tar oppgjøret til meklingsmannen til mekling. Ved brudd i forhandlingene har Riksmeklingsmannen 14 dager på seg før han må starte mekling. Deretter skal meklingen pågå i minst 14 dager før en av partene kan kreve den avbrutt. Blir partene enige sende forlaget ut til uravstemning. Mislykkes meklingsmannen blir det streik

 

Streik

En eventuell streik i kommunesektoren vil først være aktuell i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Streikevarsel skal leveres (plassoppsigelse) senest 14 dager før en streik iverksettes. I denne perioden skal mekling forsøkes.

Arbeidstakerne må varsle arbeidsgiver om hvem som skal streike minst fire dager før streik. Dette er en detaljert oversikt over hvilke av de medlemmene man har sagt opp plassene for som vil bli tatt ut i streik fra starten av konflikten.

Se også LO medias tariffleksikon:

Nøkkelord

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)