Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

- Sats mer på kommunene

- I 2009 står kommunene overfor utvidede og nye oppgaver som krever styrket innsats. De har brukt de økte midlene fra regjeringa på fornuftige områder som kunnskap og omsorg, og regjeringas løfte om økt satsing på kommunene er nådd. - Men vi kan ikke slå oss til ro med det, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

Fortsatt rødgrønt
Jan Davidsen og ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, mener de har vist at rødgrønn politikk duger. Men begge vil ha mer drahjelp fra regjeringa for å skape aktivitet og arbeidsplasser i kommune-Norge. (Foto: Kari Sofie Jenssen)

Kommunene har fått over 30 milliarder kroner mer i perioden fra de rødgrønne tok over i 2005. Regnskapstalla fra KOSTRA viser satsing på velferdstjenester som omsorg, barnehager og skole og at målet om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgssektoren i løpet av stortingsperioden er oppfylt med god margin.

 

Kommuneøkonomien er vesentlig bedre nå enn for fire år siden, men fortsatt strever en rekke kommuner med trang økonomi. Ifølge kommunenes regnskapsmetode er økonomien i balanse hvis nettodriftsresultatet ligger på tre prosent. Kommunene som helhet ligger nå på 0,4 prosent og har det laveste nettodriftsresultatet siden 1991. Mange innbyggere opplever at kommuner må kutte i tjenestetilbudet og skjære ned på stillinger.

Presset og forventingene fra regjeringa er for store i forhold til hva kommunene får til disposisjon i frie midler, sier sjeføkonom Per Richard Johansen i KS.

Økte utgifter 

Sjeføkonom Per Richard Johansen i KS forklarer misforholdet slik: Økt aktivitet i kommunene fører ikke nødvendigvis til forbedringer for den enkelte. Den har i stor grad måttet demme opp for babyboomen de siste åra, og økninga i antall eldre og ungdom på videregående skole.

- På den annen side har kommunene mottatt øremerkede midler til for eksempel barnehagesatsinga. Selv om dette ikke har gjort noe for å bedre kommunes økonomi, har det forbedret hverdagen for småbarnsforeldre, fortsetter han.

Jan Davidsen trekker også fram aktivitetsvekst som hovedårsaken til underskuddet i kommunene.

- De økte inntektene er i stor grad blitt spist opp av økte utgifter, sier Davidsen.

 

Flere oppgaver

Inntektene til kommunene økte i 2006, men de to siste åra har det vært nedgang i frie inntekter. Det har samtidig vært demografiske endringer og stor økning i antall oppgaver. Kommunene har egentlig fått en økning i frie midler i år som gjør at de kan øke aktiviteten uten å svekke nettodriftsresultatet. Mange må dekke underskudd fra i fjor og derfor likevel kutte ned på tilbudene. Oppgangstidene og byggeboomen med økte byggeutgifter ble også dyrt. Kraftige økninger i investeringer vil på sikt gi økte utgifter til renter og avdrag. Budsjettundersøkelsen for 2009 viser at nær en tredjedel av kommunene har budsjettert med underskudd også i år, og at det fortsatt settes av for lite midler til vedlikehold av bygg og veier.

 

Borte på børs  

At kommunene har solgt seg ut av egne verdier, som vannverk og energiselskaper, og omgjort realverdien til verdipapirer har gjort kommuneøkonomien generelt mer ustabil og avhengig av aksjekurs og finansmarkedet.

- Krisa i kommuneøkonomien viser hvor dumt det var å selge unna offentlig infrastruktur.  Kommunenes oppgave er å tilby kommunale tjenester - ikke å spekulere på børs, sier Davidsen.

Fagforbundet mener at regjeringa bør gjøre det mulig å rekommunalisere virksomheter, for eksempel transportselskap, og redusere presset om å  privatisere og konkurranseutsette. I tillegg bør regjeringa varsle at den vil fremme lovforslag som gjør det mulig for kommuner og fylkeskommuner å ta opp lån til investeringer i kraftselskap. Rundt 80 kommuner hadde så store midler plassert i markedene at finanskrisa nødvendigvis må få betydelige konskvenser.

 

Ikke nok reserver

Selv om mange av de kommunene som solgte unna energiselskapene sine nå har tapt på børs, deler ikke KS Fagforbundets skepsis til at kommunene spekulerer på børsen.

- At kommunene har undervurdert risikoen stemmer sikkert, men hele privat sektor har liknende tilfeller, sier Johansen. Problemet for kommunene er at de ikke har store nok reserver til å tåle slike fall. De har vært for avhengige av den løpende avkastningen, og må nå både dekke tap og demme opp for mangel på avkastning. Men å si at kommunene ikke skal investere i aksjer mener jeg er å trekke det for langt, sier han.

  

- Hør på de ansatte

Fagforbundet mener krisa i kommuneøkonomien krever et skikkelig realøkonomisk løft i 2010, som både innebærer en betydelig vekst i de frie inntektene og i øremerkede midler til investeringer og tiltak. Økt satsing på offentlig sektor gjennom byggeprosjekter, vedlikehold, sosial boligpolitikk, samferdsel og infrastruktur er viktige bidrag for å sikre sysselsettinga og stabilisere økonomien.

- Jo mer langsiktig man tenker, desto bedre. Kommunene må være aktive i lokal næringslivsutvikling for å løse det akutte økonomiske underskuddet og sørge for langsiktig og bærekraftig lokal økonomi og dermed bærekraftige lokalsamfunn. De må bidra i arbeidet med å løse klimaproblemene, for eksempel ved energisparende bygg og gjennom å ta i bruk ny teknologi, sier Davidsen.

- For å få bukt med den dårlige kommuneøkonomien må man aktivisere det som står i Soria Moria-erklæringen. Statsråden må vise større forståelse for de problemstillingene som tas opp i konsultasjonsmøtene slik at en oppnår et mer fruktbart samarbeid mellom kommune og stat. Det må ikke bare snakkes om hvor mye penger som trengs, men også om hvordan de best brukes.

- Vi har god erfaring med at involvering av arbeidstakerorganisasjonene fører til mer fornuftig bruk av pengene, slår Davidsen fast.

 

Penger - ikke bare løfter

KS mener det må innarbeides et politisk system hvor ikke regjeringa kan love økte tjenester i kommunene uten å anvise pengene - en holdning Fagforbundet støtter.

- Presset og forventingene er for store i forhold til hva kommunene får til disposisjon i frie midler. Ofte "bruker" regjeringa pengene flere ganger. Først lover de på kommunenes vegne hva som skal gjøres, og så kommer gjerne ulike ministre i etterkant og vil ha fulgt opp sine hjertebarn, sier KS-økonomen.

- Den største politiske utfordringa nå blir å balansere behovet for økt aktivitet i kommunene for å demme opp for finanskrisa, med kommunenes behov for styrke økonomien. I dårlige tider faller det naturlig å senke aktiviteten. Derfor er det behov for vesentlig flere ressurser for å unngå redusert aktivitet, avslutter Per Richard Johansen.

 

Trondheimsbudsjettet: Velferd viktigst

e-postaksjon

Fagforbundets tillitsvalgte sender e-post og krever større innsats fra regjeringa

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen