Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Ny offentlig tjenestepensjon slår ulikt ut

Tariffoppgjøret i vår handlet først og fremst om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Resultatet av forhandlingene ble at dagens bruttoordning videreføres, men ikke uten endringer.

- En videreføring av nåværende ordning innebærer at medlemmene våre fortsetter med en tjenestepensjonsordning som de kjenner og som de ikke har hatt noe ønske om å kvitte seg med, sa Jan Davidsen, leder i LO Kommune, da tariffoppgjøret var i havn etter ukevis med knallharde forhandlinger.

 

Minste felles multiplum

Det var svært viktig at fagbevegelsen stod samlet bak en ny pensjonsordning. Det gjorde årets tarifforhandlinger svært vanskelige.

Fagforbundet og LO Kommune kjempet lenge for en ordning de mente ville sikret medlemmene en bedre pensjon. De anbefalte primært en modell som blant annet ville det gjort det mulig å kombinere arbeid og pensjon fritt. LO-forbundene ønsket også at alle skulle tjene opp pensjon fra første dag uavhengig av stillingens størrelse. De ville ha større fleksibilitet ved avgangsalder og likevel være sikret en god pensjon og bedre pensjonsopptjening for omsorgspermisjoner uten lønn, men denne modellen fikk ikke bred nok tilslutning. Da var alternativet en videreføring av nåværende ordning.

 

Pensjonsordningen i offentlig sektor

Pensjonsordningen i stat, kommuner, fylkeskommuner og det aller meste av helsevesenet skal sikre at alle som har jobbet i minst 30 år skal ha to tredeler (66 prosent) av sluttlønna i samlet pensjon (summen av pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon).  Har du mer enn tretti års opptjening regnes pensjon av åra med høyest opptjening. På grunn av reglene for samordning med folketrygden får mange mer enn 66 prosent i pensjon. 

En samlet fagbevegelse fikk gjennomslag for å beholde bruttogarantien, men noe svekket. Det innebærer at det vil være omtrent samme regler som i dag for å kombinere arbeid og pensjon i offentlig sektor, mens det i privat sektor vil være fritt fram.

 

Levealdersjusteringen

Fra 1.1. 2011 skal pensjonen levealdersjusteres og reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden slik Stortinget har bestemt. Det betyr at man må jobbe lenger dersom gjennomsnittsalderen i Norge fortsetter å stige. Det er beregnet at man må jobbe åtte måneder lenger for hvert år gjennomsnittlig levealder øker. Det vil si at de som i framtida ønsker å gå av for eksempel ved 65 år ikke vil være garantert 66 prosent av lønna i pensjon. Enten må de jobbe lenger, eller de får lavere pensjon. På kort sikt vil ikke dette bety så mye, men på lengre sikt vil det bli en markert forskjell. I 2050 vil pensjonen være på omtrent 54 prosent hvis man vil gå av ved fylte 65 år, viser en beregning fra KLP.

 

Dette er indeksering

Stortinget har vedtatt at pensjonsrettighetene skal reguleres på forskjellige måter for yrkesaktive og pensjonister. Verdien av pensjonsrettighetene til de yrkesaktive skal fortsatt reguleres i takt med lønnsutviklingen. De siste åra har folketrygdens grunnbeløp vært justert på denne måten.

Slik blir det ikke for de som har tatt ut pensjon. Det er vedtatt at den årlige verdijusteringen av pensjonen til de som har blitt pensjonister skal justeres med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklinga. Stortinget har forenklet denne regelen slik at pensjonen økes 0,75 prosent lavere enn grunnbeløpet. Det betyr at hvis lønnsutviklingen og dermed grunnbeløpet øker med 5 prosent, øker pensjonene med 4,25 prosent.

Ulik alder – ulik pensjon

Helga f. 1942

  • Beholder dagens folketrygd
  • Beholder dagens tjenestepensjon
  • Ingen levealdersjustering
  • MEN: Ny regulering

De som allerede har gått av med pensjon, vil ikke få noen endring i beregningen av pensjonen, men den vil bli regulert etter nye regler. Pensjonen vil bli regulert ut fra gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, istedenfor regulering ut fra økningen i folketrygdens grunnbeløp.

Ulik alder – ulik pensjon

Ole f. 1954

  • Kombinasjon av ny og gammel folketrygd
  • Dagens AFP (62-66 år)
  • Tjenestepensjon etter dagens regler
  • Levealdersjustering
  • Individuell garanti
  • Ny indeksering

Fødselsår 1954 er det første kullet som vil opparbeide seg rettigheter i folketrygden etter både gammelt og nytt system.  1954-kullet vil få beregnet 1/10 av pensjonen etter nye opptjeningsregler og 9/10 etter dagens regler. Ole vil få fleksibiliteten ved å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og kan likevel jobbe fullt ved siden av. Da vil han imidlertid få livsvarig lavere folketrygd.

Han kan også velge å ta ut AFP fra 62 år, men ikke i kombinasjon med uttak av folketrygd. Velger han å ta ut AFP, er det begrenset hvor mye han kan jobbe ved siden av fordi dagens avkortingsregler videreføres. Oles offentlige tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Men siden Ole er født i 1954 vil han også ha den individuelle garantien for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen.  Dette sikrer han 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjeningstid.

Ulik alder – ulik pensjon

Steinar f. 1988

  • Ny folketrygd
  • Dagens AFP (62-66 år)
  • Tjenestepensjon etter dagens regler
  • Levealdersjustering og indeksering

Det første kullet som får hele alderspensjonen opptjent etter nye regler blir 1963-kullet som blir 62 år i 2025. Steinar vil få offentlig tjenestepensjon etter dagens regler, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte som alderspensjonen i folketrygden. Det heter imidlertid at det skal gis anledning til å kompensere for levealdersjustering av tjenestepensjonen ved å stå i stilling utover 67 år.

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen