Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Vil ikke sladre

- Uhørt og diskriminerende, sier Fagforbundet Norsk Forening for Asylmottaksarbeidere. Et forslag om å endre lov og forskrifter vil gi mottaksansatte plikt til å rapportere fortrolige opplysninger til utlendingsmyndighetene.

Tillit
Ansatte ved asylmottak vil ikke ødelegge tilliten de har hos beboerne. (Foto: Illustrasjonsfoto fra Bjørnebekk asylmottak 2008, Ellisiv Solskinnsbakk)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) foreslår å gi ansatte i asylmottak plikt til å utlevere opplysninger gitt i fortrolighet. Fagforbundet Norsk Forening for Asylmottaksarbeidere er svært skeptisk til forslagene, som nå er ute på høring. Den foreslåtte rapporteringsplikten vil gi ansatte i asylmottak og omsorgsentre en ny og uheldig rolle, mener foreninga.

Bryter tillitsforhold

- Vi ønsker at mottak og omsorgssentre som arbeidsplass skal være nøytrale i asylprosessen. Vi ansatte er de første beboerne møter og ofte de eneste de har kontakt med. Vi trenger tilliten fra beboerne for å kunne gi dem et godt bomiljø og en fungerende hverdag. At vi er helt nøytrale i deres utlendingssaker, gir oss tillit og gjør oss i stand til å gjøre en god jobb.  Lovforslaget og forslaget om nye forskrifter endrer helt på dette og setter oss i ei klemme, sier Vidar Veseth, leder av den landsdekkende fagforeninga.

Økt sikkerhetsrisiko

Vidar Veseth er betenkt over å sette de mottaksansatte i en rolle der de kan bli brukt som et ledd i en overvåking som kan være et brudd på menneskerettighetene. Han understreker at de ansatte allerede i dag er pålagt lojalitet overfor vedtak fattet av utlendingsmyndighetene, og at dette ikke er et problem. Men en "angiverrolle" vil gjøre mottaksansatte til en ufrivillig maktfaktor i saksbehandlingen - en makt som lett kan misbrukes både av beboere og ansatte.

- Situasjoner med maktbruk, trusler og hevn vil kunne oppstå. Dermed kan de nye forskriftene skape mer mistenksomhet og motvilje blant beboere. En beboer som får avslag vil kunne rette sin frustrasjon mot ansatte, enten de har bidratt med opplysninger eller ikke. Dette er en risiko vi verken trenger eller ønsker, sier Vidar Veseth.

Diskriminerende

Foreninga mener at forslaget også har en betenkelig juridisk side.

- Taushetsplikten i forvaltningsloven er basert på at enkeltmennesket har behov for vern - rettssikkerheten. Hvis et slikt prinsipp kan uthules når det gjelder asylsøkere som gruppe, må det nødvendigvis være forskjellsbehandling av ei gruppe mennesker. Dette er selve definisjonen av diskriminering.

- Norsk lov kan ikke undergrave FNs menneskerettighetserklæring, Barnekonvensjonen eller andre internasjonale konvensjoner  som skal sikre alle lik behandling, uansett rase, kjønn og nasjonalitet. Regelverket er til for å beskytte mennesker i en sårbar situasjon, flyktningstatus eller ei. Likhet for loven burde være et absolutt krav, mener Vidar Veseth.

Uavklart og upraktisk

Han mener at forslaget i tillegg til å være etisk og juridisk uforsvarlig, også er upraktisk. Ansatte i asylmottak har svært ulike språk- og yrkesfaglige kunnskaper. 

- Hvem skal kvalitetssikre opplysningene som rapporteres? spør han. Skal rapporteringsplikten og -retten omfatte "synsing" om beboeres alder, er enda ett av mange kontroversielle spørsmål foreninga peker på at AIDs forslag ikke besvarer.

 

Ansatte kan få informasjonsplikt (NRK)

Asylpolitikken når nye høyder (Dagbladet, kommentar)

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)