Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

På ramme alvor

Stavanger kommune har gjennom å leke butikk, både som bestiller og utfører, forsømt sitt arbeidsgiveransvar i ti år. – Leiken har skapt et byråkrati som skjules gjennom en internfakturering som i beste fall er i mot all sunn fornuft.

Demoraliserende
Tillitsvalgt Tor Arvid Josdal mener byråkratiet går på yrkesstoltheten løs. (Foto: Randi Tevik. )

– Ja, dette er på ramme alvor, sier driftsoperatør og tillitsvalgt i Stavanger Byggdrift KF, Tor Arvid Josdal.

Han blar i tabeller, rapporteringsark, timelister og skjemaer som er en del av hverdagen hans. Når han snakker om ramme, frekvens, fastpris, brukertid, ordrebestillinger og fakturering så skjønner også en utenforstående journalist at dette ikke henger på greip.

– Det går på yrkesstoltheten løs, sier Josdal. Hele tenkemåten og kontrollen er demoraliserende for de ansatte, mener han.

Svikter lojale ansatte

Fagforbundet Stavanger vil fram mot valget i 2011 prøve å vekke politikerne slik at de ser hvor galt de behandler sine ansatte. Det er de folkevalgte som er øverste arbeidsgiver og de skylder sine lojale ansatte å ta dette på alvor.

– Mens renholdere, assistenter, vaktmestre og andre springer beina av seg, hyrer politikerne inn konsulentfirmaer som skal evaluere organisasjonen og lage prisanalyser, sier leder i Fagforbundet Stavanger, Anette Dahl Wiig.

– Konsulentrapportene fra Rambøll og Niras kan jo leses som fanden leser bibelen, men vårt krav er at Stavanger Byggdrift KF og de andre kommunale foretakene skal bli driftsavdelinger under avdeling miljø og utbygging, slår hun fast. 

Hun er klar på at hun mener rapportene er bestilt av de som vil ha argumenter for privatisering.

– Rambøll-rapporten er et bestillingsverk, sier hun.

Fagforbundet mener at konsulentene forteller gammelt nytt; bestiller-utfører-modellen fungerer ikke.

– Oppstykkinga av kommunen i kommunale foretak har bare gitt oss et enormt fordyrende byråkrati. I tillegg har politikerne gitt fra seg muligheten til innsyn og styring til frittstående styrer og direktører, sier Wiig.

Hvor mange kommunearbeidere?

Vitsen om hvor mange kommunearbeidere som skal til for å skifte en lyspære kan omskrives i Stavanger.

– Hvor mange skjema må fylles ut før en lyspære kan skiftes? er et mer relevant spørsmål, sier Tor Arvid Josdal, og drar i gang en historie om hva hverdagen hans består i.

En arbeidsdag består i å gjøre ordinære drifts- og vedlikeholdsoppgaver - men ikke bare det. For å være tro mot bestiller, kan ikke utfører gjøre noe uten å fylle ut skjema, telle timer og registrere arbeidsoppgaver.

Et sykehjem kan ha flere avdelinger.

– På en avdeling kan jeg skifte pærer mens jeg på den andre  bare kan registrere og melde fra om at pærer må skiftes, forteller Josdal.

– På en barnehage kan jeg måke snø og strø trappa - men ikke ta utearealene, for det er det Natur og Idrett KF som har ansvar for, forteller han.

Han er også frustrert over at virksomhetslederne kan leie inn private til å gjøre jobbene, etter at de som er faste ansatte har meldt inn behov, og vurdert hva som skal gjøres. 

– For meg blir det merkelig at et privat firma skal ta jobben fra oss som alt er lønna i hundre prosent stilling , og har tid og kompetanse til å gjøre jobben.

Josdal understreker at det er skjemaveldet, byråkratiet og mistenksomheten han misliker, ikke det praktiske arbeidet.

Folkeopplysning som skal til

– For å få folk til å forstå hvor galt dette er så må vi fortelle de gode historiene, sier Josdal og Wiig. De tror ikke folk flest vet eller tenker over hvordan skattepengene blir brukt.

– Mye av dette handler om sunn fornuft, tror de, og mener de med humor kan fortelle at skjemaveldet er feil bruk av kompetansen til de ansatte.

– Vi vil så gjerne gjøre en god jobb, sier Josdal, og nevner at ute blant sykehjemsbeboere, i boliger for folk med rus og psykiske problemer og på skoler og i barnehager, trengs det mennesker.

– Av og til så føler jeg at ikke er vatn verdt det jeg har av menneskelig relasjonskompetanse, sier Josdal, som har et stort hjerte for blant annet de som bor i kommunale leiligheter.

– Både innen renhold og drift vil vi gjerne gjøre det lille ekstra. Det er vanskelig når det bare skal betales for det som er bestilt. Det lille ekstra må vi skrive en tilleggsfaktura på. Forstå det den som kan, ler Josdal.

Innsparing på kvaliteten løs

Valget 2011 blir spennende i Stavanger.

– Vi håper å forrykke balansen i bystyret, sier Anette Dahl Wiig.

Hun frykter framtidige innsparinger og hvilke konsekvenser de vil gi. Bare på renholdet i skoler, barnehager og administrasjonsbygg skal det effektiviseres for 7,4 millioner i inneværende år, og dette beløpet øker til 14,4 millioner for de neste tre åra.

– Dette blir dramatisk, ikke minst for våre renholdere. Derfor er det så viktig å belyse at politikerne har et arbeidsgiveransvar, sier Wiig.

Hun og Fagforbundet vil hamre løs på politikerne og få dem til å klargjøre hvilken arbeidsgiverpolitikk de vil ha.

– Klarer vi å få fram uanstendigheten i hvordan de organiserer seg bort fra menneskene i organisasjonen, så har vi nådd langt. Renhold og vedlikehold handler om mer enn kvadratmeter, tidsbruk, fakturert ramme og avvik. 

– Det er på tide å sette pris på de flotte og fleksible ansatte Stavanger kommune har. Politikerne må ta ansvar, sier fagforeningsleder Anette Dahl Wiig med trykk på 'ansvar'.

Det er på tide å sette pris på de ansatte i Stavanger kommune, mener Tor Arvid Josdal og Anette Dahl Wiig.

 

Bestiller-utfører-modellen

I 2000 skilte Stavanger sin Bygg, bolig og eiendomsavdeling i to. Resultatet ble Stavanger Eiendom AS som forvalter og Stavanger Byggdrift KF som utfører driftsenhet.

De enkelte sykehjemmene, skolene, barnehagene og administrasjonsbyggene betegnes som en "bruker". Alle enehtene har en budsjettramme for drift og vedlikehold som de skal forholde seg til. Det er denne ramme som er avgjørende for hvilke bestillinger enhetslederne legger inn.

Stavanger Byggdrift har inntjeningsmål som de skal nå. Derfor "selger" de brukertid utover ramma slik at de kan fakturere enhetslederne og tjene penger til foretaket.

I en knapp kommuneøkonomi blir dette en runddans som går utover både kvaliteten for brukerne, de ansatte og de som bor i byen.

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)