Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Telemarkskommuner samhandler:– Med ansatte på laget lykkes vi

– Vi får det til om vi vil, sier Bente Kåsa, hovedtillitsvalgt i Nome kommune. Målet med samhandlingsreformen er å trygge den enkelte innbygger og bruker. – Så enkelt og så vanskelig er det, sier hun.

Ressurspersoner
Samhandlingskoordinator for Midt-Telemark, Marianne Holthe Hellestad og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Nome, Bente Kåsa, er nøkkelpersoner for at samhandlingsreformen skal bli et gode både for innbyggerne og de ansatte. (Foto: Randi Tevik)

Bente Kåsa i Nome i Midt-Telemark er opptatt av samhandling. Samtidig som hun er femti prosent frikjøpt som hovedtillitsvalgt, leder hun et pilotprosjekt om samhandling.

Hun ser store utfordringer med reformen, men også store muligheter. Hennes viktigste budskap er at tillitsvalgte må se disse mulighetene og kreve at lov - og avtaleverket blir overholdt.

– Det viktigste for Fagforbundet er å ivareta medbestemmelsesretten og å bidra til heving av kompetansen hos medlemmene våre, sier hun. Hun mener det er viktig for kommunene å se de ansatte og gi dem mulighet til å utvikle både spisskompetanse og breddekompetanse.

Tidlig ute

Da samhandlingsreformen ble introdusert av regjeringa i juni 2009 var Sykehuset Telemark, Porsgrunn og Skien i gang og hadde forberedt forslag til en rekke samhandlingsprosjekter. De tilsatte egen samhandlingssjef som i dag leder nettverket av koordinatorer i Telemark. Alle de fire regionene i Telemark har ansatt samhandlingskoordinatorer. 

I Midt-Telemark, som omfatter Bø, Sauherad og Nome, er Marianne Holthe Hellestad koordinator og blir en av Fagforbundets samarbeidspartnere.

Pasientene skal føle seg ivaretatt

For folk flest skal reformen sørge for at det blir lettere å få helsehjelp lokalt. – Da må ikke kommunene og sykehusene kives om hvem som har det beste tilbudet, men finne løsninger som tar med seg det som er bra i dag, mener Holthe Hellestad. Som forholdsvis ny i jobben er hun i gang med å lage handlingsplaner og avtaletekster.

– Kommuner og sykehus har plikt til å samarbeide og kvalitet skal måles bedre, sier hun. Sammen med selve reformen innføres en ny folkehelselov som styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid. 

Positive tiltak

I Nome kommune er det helsedelen av reformen som er best i rute. Hovedtanken om at tjenester flyttes dit folk bor, er gjennomført. –  Vi har hjemmedialyse og kompetent personale på respiratorpasienter og intravenøs behandling, forteller Bente Kåsa. Et prosjekt med trening for kolspasienter er gjennomført. Ved bruk av skog og mark har mange fått en bedre livskvalitet.

Alle skal med

Reformen skal forebygge framfor bare å reparere. Ulike ledd både i helse-  og andre sektorer skal jobbe bedre sammen. – Min jobb som tillitsvalgt blir å sørge for at vi blir tatt med inn i arbeidsgrupper og utvalg, sier Kåsa. Hun håper at forbundet sentralt tar tak i at nye strukturer bygges og at det kanskje krever en annen opplæring. Det er veldig mange avgjørelser som tas på rådmanns- og direktørnivå. – Det er viktig å skjønne at det også etter 1. januar er de samme menneskene som skal gjøre jobben i kommunene og at det er de samme ansatte som skal gi trygghet til innbyggerne, sier Kåsa.

Derfor er hennes krav at de ansatte tas med på råd og at alle får anerkjennelse for at de gjør betyr en forskjell.

– Det betyr blant anna at Fagforbundet vil være på vakt mot omgjøring av stillinger og fordeling av oppgaver. Vi må bygge på det vi har, avslutter Bente Kåsa.

Kortversjon av samhandlingsreformen

Den 1. januar 2012 iverksettes en helsereform som berører 200 000 ansatte.Dette er noen punkter fra  regjeringas kortversjon.

Hva er samhandlingsreformen? 

En reform som gir helsetjenesten ny retning til å forebygge framfor bare å reparere.  Ulike ledd i helsetjenesten skal  jobbe bedre sammen og tjenester skal gis nærmere der folk bor. Kommunene får flere oppgaver og  penger til å utføre dem. Dette skal bli bedre for pasientene, og gi sterkere brukermedvirkning

Når skal reformen gjennomføres?

Den skal gradvis innføres fra  1. januar 2012 med oppbygging av helsetilbud i kommunene over tid. 

Hvordan skal vi få det til?

Reformen skal lykkes  blant anna gjennom en ny folkehelselov som styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle sektorer,  ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene og en felles lov som samler kommunenes plikter. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 

Fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Om lag 4,2 milliarder kroner overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudet fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest?

Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt, folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging, tilbudet i kommunene vil bli bredere, oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. 

Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også vektlegging av  helsefremmende arbeid i nærmiljøet.

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)