Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Mest fornøyd i Fagforbundet

Fagforbundet har de mest fornøyde tillitsvalgte, viser ny Fafo-rapport.

Hverdagshelter
Tillitsvalgte fra Fagforbundet på kurs for å lære nettkommunikasjon. F.v Knut Erik Elnes, Børre Libeck, Knut Ragnar Nilsen, Anne Mabel Nybakk, Anette Eike, Kristin Lillestøl, Alis Solberg og Lise Heggedal. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

Hele 80 prosent av Fagforbundets tillitsvalgte trives svært godt eller godt i vervet. Kun to prosent oppgir at de trives dårlig. Aktive klubber og kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene er selve ryggraden i fagbevegelsen. Men fagforeningsarbeid konkurrerer med jobb, familie og fritidsinteresser. En ny Fafo-rapport viser at et stort flertall trives som tillitsvalgte, og er villige til å ta fatt på en ny periode.

– Mest fornøyde er Fagforbundets tillitsvalgte, hvor 80 prosent sier de trives svært godt eller godt i rollen som tillitsvalgt. Dårligst skårer Handel og Kontor hvor drøye 50 prosent oppgir det samme. Fagforbundet har også færrest misfornøyde tillitsvalgte. Kun to prosent oppgir at de trives dårlig eller svært dårlig, forteller forskningskoordinator i Fafo, Kristine Nergaard, til Oss tillitsvalgte.

Sammen med forskningsleder Sissel C. Trygstad har Neraard laget rapporten «Tillitsvalgtes hverdag ... sett fra grasrota i seks LO-forbund» og skrevet en kronikk i LO-Aktuelt og  frifagbevegelse.no

– Tillitsvalgte har en sentral rolle i den norske arbeidslivsmodellen. De ivaretar viktige oppgaver når det gjelder avtaleverk og medbestemmelse på arbeidsplassen. Medlemmer som trenger bistand i forholdet til arbeidsgiver, forventer å få råd og hjelp av sin nærmeste tillitsvalgte, sier Nergaard og Trygstad,

Givende og lærerikt

Undersøkelsen ble utført i 2011 blant tillitsvalgte i Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Gjennom intervjuer med tillitsvalgte fra ulike kanter av landet, samt en spørreundersøkelse, kartla forskerne hvordan tillitsvalgte på arbeidsplassnivå vurderer sin hverdag og forholdet til forbundet.

Forbundenes tillitsvalgte spenner fra dem som opplever rollen som givende og lærerik, til dem som er pådyttet et verv de mistrives i.

Vil hjelpe kollegaer

Å si ja til å være tillitsvalgt begrunnes gjerne med ønsket om å gjøre en jobb for medlemmene, og en god del beskriver seg selv som «en som sier fra». Å kunne bidra til å løse krevende saker, eller bistå medlemmer som trenger hjelp, blir vurdert som personlig givende.

– Arbeidsplasstillitsvalgte fungerer som bindeleddet mellom medlemmer og forbund. De kombinerer gjerne verv og jobb, og kan betegnes som den norske modellens hverdagshelter, sier Nergaard.

– Fagforbundet har veldig engasjerte tillitsvalgte. Mange sier at det blir en livsstil, forteller Sissel C. Trygstad.

Forbundene er avhengige av aktive klubber og tillitsvalgte for å vedlikeholde medlemsdemokratiet, og for å få vervet nye medlemmer. En av de mest sentrale oppgavene for Fagforbundet er å støtte opp om lokale tillitsvalgte, slik at de kan utøve sine verv på en best mulig måte.

Best i offentlig sektor

Mange opplever å bli møtt med respekt av arbeidsgiver.

– Dette er gjerne tillitsvalgte på arbeidsplasser med lange fagforeningstradisjoner, der partssamarbeidet sitter i veggene. Det gjelder store deler av offentlig sektor og på større arbeidsplasser innenfor bygg og industri. Nyvalgte tillitsvalgte går inn i et etablert samarbeidsforhold, og får opplæring før de går inn i sentrale verv, forteller Trygstad.

Motsatsen fant forskerne i deler av privat tjenesteyting, særlig innenfor renhold og restaurantbransjen.

– Det er betydelig forskjell på offentlig og privat sektor. Her er det eksempler på tillitsvalgte som opplever å bli direkte motarbeidet, og der medlemmene er engstelige for å påta seg verv. Men også i bedrifter der arbeidsgiver i utgangspunktet har ønsket fagforeningen velkommen, gjør arbeidssituasjonen det krevende å utøve vervet. Det er en utfordring også for  Fagforbundets tillitsvalgte som jobber ved små enheter, sier Nergaard.

Forklaringene er flere; det er vanskelig å ta fri fra arbeidet for å utøve vervet, det kan dreie seg om mellomledere som ikke kjenner til lov- og avtaleverket, eller at medlemmene sjelden møtes.

Ikke frikjøpt tid

Flertallet av de mange plasstillitsvalgte i norsk arbeidsliv har en hverdag fjernt fra de profesjonelle tillitsvalgte. De har ikke frikjøpt tid, noe som påvirker tida de bruker på vervet, og flere steder mangler det en klubb. Hvilke konsekvenser har så dette for forbundenes arbeid og organisering?

  • Det er viktig med gode rutiner for å få nye tillitsvalgte til å ta grunnopplæring. Nye tillitsvalgte trenger opplæring og støtte for å få nødvendig faktakunnskap, trygghet i forhold til arbeidsgiver, og forståelse for hva som ligger i vervet. Kursene bør ikke gå over for mange dager.
  • Forbundene må ha gode rutiner for tilbakemelding og rask hjelp.  Tillitsvalgte ønsker gjerne tilbakemelding på om de har oppfattet og tolket lov- og avtaleverket rett.
  • Krevende saker som «personalsaker» (inkludert mobbing og rus) og saker der virksomhetens framtid står på spill/medlemmer står i fare for å miste jobben må forbundet prioritere og vise at de tar forespørslene på alvor.
  • Tillitsvalgte opplever det som viktig og inspirerende å få besøk fra nivåene over. Dette kan være med på å engasjere medlemmene, det er en støtte i vervearbeidet og et tegn på at man blir sett. 
  • Ved noen typer arbeidsplasser er det særlig krevende å være tillitsvalgt. Ofte er den tillitsvalgte nærmest alene, medlemmene er engstelige og partssamarbeidet nærmest fraværende. Disse tillitsvalgte er avhengig av støtte og bistand fra nivåene over dersom de skal kunne «overleve» i sine verv.

Les også: Meningsfull og travel hverdag

Nøkkelord

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)