Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Kompass i pensjonsjungelen

Tillitsvalgte over hele landet kjemper for pensjonsordningene våre. Hva er det egentlig vi slåss for? Bli med Oss på en tur i pensjonsjungelen.

Bevar pensjonen
Brannfolk og andre arbeidstakere demonstrerer for å beholde pensjonen. (Foto: Geirmund Jor)

Påstander om løgn og oppdiktede tall svirrer gjennom lufta og avisene skriver stadig om hvem som taper og hvorfor. Dette kom tydelig til utrykk i streiken i de private sykehjemmene, der påstandene om hvem som løy, hvem som snakket sant og hvem som kunne regne satt løst på alle sider av bordet.

– Selvfølgelig snakket vi sant. Fagforbundet lyver ikke, sier forbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Ulempen med å vikle seg inn i konkrete regnestykker er at du kan få fram ulike resultat, avhengig av hva du legger inn. Det var det som skjedde, sier han.

Det er stor forskjell på pensjonsrettighetene, forklarer han. Dette er de viktigste forskjellene:

  • Mer utbetalt: For mange vil den bruttogaranterte pensjonen på 66 prosent av sluttlønna være mer enn det du får i innskuddsordninger. Den vil både være basert på sluttlønn, og ikke minst ha bedre regulering under utbetalingen. Unntaket er først og fremst de som jobber til de blir veldig gamle.
  • Penger resten av livet: Offentlig tjenestepensjon varer livet ut, de private pensjonsordningene som er aktuelle for våre medlemmer gir som regel bare utbetaling i ti år.
  • Tidligpensjon: De offentlige ordningene gir folk reell mulighet til å velge når de skal gå av fra 62 år. De fleste private ordningene har gode løsninger for høytlønte og dårlige løsninger for folk med middels og lave lønninger. Mange kan ikke gå av ved 62 i det hele tatt.
  • Uførepensjon: Mens de offentlige tjenestepensjonsordningene har uførepensjon, har mange private løsninger ingen slik pensjon. Blir du ufør, må du klare deg med folketrygd. Du får heller ingen AFP.

 

– Vi hadde orda våre i behold da vi sa at folk kunne tape opp til 30 000 i året i pensjon. Selv om du altså kan snekre sammen eksempler som viser det motsatte, er slike eksempler først og fremst manipulering med tall. Realiteten er at folk taper, og stort sett taper de mye, sier Fuglevaag.
Ett av de vanskeligste punktene i konflikten i de private sykehjemmene var pensjon. Konflikten endte med tvungen lønnsnemnd. Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å ta stilling til dette kravet når de behandler Pleie- og omsorgsoverenskomsten tidlig i desember 2012.

 

Ikke bare sykehjem

– Det var nok ikke siste gangen vi er i konflikt om pensjon og pensjonsrettigheter, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.  Denne saken gjelder ikke bare de private sykehjemmene. Det er mange flere som jobber i private eller privatiserte virksomheter i andre sektorer. Vår utfordring og oppgave er å sørge for at også de medlemmene som blir avspist med minimumsløsninger for pensjon får bedre pensjon og en tryggere alderdom, sier Mette Nord.

 

Les mer: AFP og AFP er ikke det samme  -  Kartlegger kollegenes pensjoner

Lureri med fripoliser

Mange som har jobbet i privat sektor har fått en såkalt fripolise når de sluttet. Dette er pengene som arbeidsgiver har spart opp til din framtidige pensjon. Fra neste år vil det være mulig å bestemme hvordan disse midlene skal investeres. I beste fall kan det gi en høyere pensjon når du går av.

– Jeg vil råde folk til å tenke seg godt om før de velger investeringsvalg på fripolisene sine, sier pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Banker og forsikringsselskap markedsfører dette for alt det er verd. Som vanlig er det noe de snakker lavt om og som står med liten skrift. Finansforetakene må innfri den såkalte rentegarantien. Den innebærer at folk er garantert en rente på minst tre prosent i året på pengene sine. Hvis bankene ikke greier å få så høy avkastning, må de ta av egenkapitalen for å innfri denne garantien. Egenkapitalen, det er eiernes penger. Hvis du overtar ansvaret for måten pensjonspengene dine forvalgtes, forsvinner denne garantien. Ikke rart at bankene presser på. Det høres kanskje forlokkende ut, men det du gjør er å frita bankenes investorer for et økonomisk ansvar de helst vil unngå. Det er ikke sikkert det er så smart, sier Steinar Fuglevaag.

Nøkkelord

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen