Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Fagorganiserte varsler mer

Ansatte på arbeidsplasser med tillitsvalgte og verneombud er flinkest til å varsle om kritikkverdige forhold. Og fagorganiserte varsler mer enn uorganiserte.

Lovfesta rett
- En arbeidsmiljølov som omfatter majoriteten av norsk arbeisliv, kollektive avtaler og utstrakt partssamarbeid skaper bedre betingelser for varsling enn i land der deler av dette er fraværende, mener forskningsleder Sissel C. Trøgstad ved Fafo. (Foto: Marianne Billing)

Det å ha tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen har stor betydning for om ansatte tør å si fra om kritikkverdige forhold.  Virksomheter med tariffavtale og høy grad av fagorganiserte er ryddigst.

– Kontakt med tillitsvalgte har betydning for om man varsler, om det hjelper, og om man møter sanksjoner eller får ros, sier forskningsleder ved Fafo, Sissel C. Trygstad. Hun står bak forskningsrapporten « Med rett til å varsle, … men hjelper det og er det lurt?». Rapporten bygger på en spørreundersøkelse fra vinteren 2010, besvart av 6000 arbeidstakere i privat og offentlig sektor.

Ved å involvere tillitsvalgte, verneombud eller andre personer på arbeidsplassen i en varslingsprosess reduseres risikoen for sanksjoner både fra ledelsen og kolleger under og i etterkant av varslingen.

– Når man involverer tillitsvalgte oppnår man flere ting – for det første er det en slags kvalitetssjekk; Er dette en sak å varsle? Er forholdene kritikkverdige? Dessuten kan en regne med at den tillitsvalgte støtter en. Vi ser mange eksempler på at tillitsvalgte forsøker å sikre varslerens rettigheter, sier Trygstad.

Varslingsrutiner hjelper

Rapporten viser at skriftlige varslingsrutiner har god effekt, og fører til at det varsles mer. Det er flere som varsler i kommunal sektor enn i privat.

– Det er viktig at de tillitsvalgte trykker på for å få etablert slike rutiner, og at de får være med på å utforme dem. Man kan tydeliggjøre ansvaret de tillitsvalgte har i varslingssaker enda sterkere. De ansattes kjennskap til loven er som regel ikke bedre enn hos nærmeste sjef, sier Trygstad.

Norge er det eneste landet i Norden som har lovfestet retten til å varsle, og et eget vern for arbeidstakere som varsler.  Loven om varsling kom i 2005, og var veldig omstridt. De nye varslerbestemmelsene kom inn i Arbeidsmiljøloven 1. januar 2007. Tillitsvalgte har fått en mer sentral rolle fordi det presiseres i loven at varsling til tillitsvalgte og verneombud alltid er en forsvarlig framgangsmåte. Loven er fremdeles omstridt, og skal evalueres.

Rett ikke plikt

Trygstad mener det er viktig å holde på at varsling fortrinnsvis er en rett, ikke en plikt.

– Det er bare unntaksvis at man har en varslingsplikt. Dette er i saker som berører liv og helse, og i saker som omhandler trakassering. Å pålegge arbeidstakere en varslingsplikt er betenkelig – særlig når vi vet at det ikke er risikofritt å melde i fra om kritikkverdige forhold. Internasjonalt ser vi eksempler på selskaper som pålegger de ansatte å varsle. Det synes jeg vi skal være forsiktige med. Det viktigste er å gjøre varslingen til en utvidelse av de ansattes rettigheter, ikke et verktøy for ledelsen. Det handler om definisjonsmakt, påpeker Trygstad.

Undersøkelsen viser at varslingsaktiviteten i Norge er høyere enn i USA og Storbritannia. Varslerne sanksjoneres sjeldnere og varslingen har oftere positiv effekt.

– Det er rimelig å anta at en arbeidsmiljølov som omfatter majoriteten av norsk arbeidsliv, kollektive avtaler og utstrakt partssamarbeid både lokalt og sentralt skaper bedre betingelser for varsling enn i land der dette er fraværende, mener Trygstad,

Fanger ikke opp verstingene

Det varsles oftere i offentlig sektor enn i privat, og arbeidstakere i offentlig sektor har bedre kjennskap til varslerbestemmelsene. I tillegg er det vanskelig for forskerne å samle inn kunnskap om den uorganiserte delen av arbeidslivet.

– Antagelig er det slik at de som har det verst ikke fanges opp. Vi når den velorganiserte delen av arbeidslivet, bekrefter Trygstad.

Stadig flere offentlige oppgaver privatiseres. Kommunale virksomheter blir gjort om til AS og oppgavene settes ut på anbud. Det kan gjøre forholdene vanskeligere for varslere.

– Veksten i private virksomheter har vært formidabel. Det lages konstruksjoner hvor ting blir mindre gjennomsiktige. Journalistenes innsynsrett begrenses. En svært enkel test på om det forgår noe kritikkverdig er om handlingen eller praksisen tåler offentlighetens lys, avslutter Sissel L. Trygstad. 

 

 

Fakta om varsling

34 prosent av de spurte meldte at de hadde opplevd noe alvorlig og kritikkverdig, av disse varslet ca halvparten.

Den vanligste reaksjonen en varsler får er positiv. Åtte av ti varslere ville varslet igjen.

56 prosent forteller at forholdet opphørte eller ble forbedret ved varslingen. En av tre melder at det ikke ble noen vesentlig forbedring.

Den viktigste årsaken til at halvparten ikke varsler var frykt for represalier, eller at de antok at det ikke ville hjelpe. 

Rapporten viser at skriftlige varslingsrutiner har god effekt.  

Det er en sterk sammenheng mellom tilstedeværelsen av tillitsvalgte og fagforening og lovbaserte ordninger som verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsplasser som har dette i orden har oftere skriftlige varslingsrutiner.

Arbeidstakere i undervisning og barnehage, helseforetak, og i pleie og omsorg, samt sosial tjenesteyting i privat og offentlig sektor, varsler mer enn andre arbeidstakere.

Arbeidstakere innen kultur og forskning i fristilte offentlig eide virksomheter, IKT-sektoren, konsulenter, rådgivningsfirma, forskning eller lignende i privat sektor er de som varsler minst.

Kvinner varsler oftere enn menn. Det kan bero på bransjeforskjeller.

Kilde: Sissel C. Trygstad: Med rett til å varsle… men hjelper det og er det lurt?

Nøkkelord

Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)