Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Takk Fagforbundet!

Vi er i en landsby nær Fagforbundets barneby i Huambo, Angola. En helt vanlig familie har våknet til en helt ordinær torsdag. Men alt er ikke som det alltid har vært for familien på sju.

Veronica
Arbeid gjør lykkelig: Veronica (29) står klar til å dra på markedet for å selge sko. Det gir mat på bordet til hennes fire barn og to yngre brødre. (Foto: Jan Tore Skjelbek)
Velger framtida: Partiet MPLA er fremdeles det dominerende partiet i Angola etter valget i august. De unge er spente på hvordan framtida blir.
Velger framtida: Partiet MPLA er fremdeles det dominerende partiet i Angola etter valget i august. De unge er spente på hvordan framtida blir. (Foto: Jan Tore Skjelbek)

Hanen galer i gang en ny dag i en landsby noen små kilometer fra Fagforbundets barneby.

Ansiktene i et av husene røper en glede som ikke var der for bare ett år siden. Før de ble med i hjelpeprogrammet. Før hjelpen fra Fagforbundets medlemmer nådde ut til også deres familie.

Denne morgenen skal fire barn gjøres klare til skole og barnehage. Mor Veronica Masanga (29) tar raskt styringen. Hun tenner opp bål og ordner varm frokost til de små. Ugali, en slags maisgrøt, med spinat står på menyen. Maten får en lynkort stopp på tallerkenen før den finner veien ned i sultne mager. Her skal det bygges opp stål i ben og armer. Små kropper skal leke og lære.

Vellykket bistand

– Jeg er lykkelig over at jeg nå kan ta så godt vare på familie min. Muito obrigado! Tusen takk for all den gode hjelpen vi har fått, sier Veronica til Fagforbundets delegasjon.

– Hjelpeprogrammet har vært en velsignelse for meg og familien min. Vi har fått et helt annet liv på bare ett år. Barna mine har fått klær og sko og inne i huset har vi nå madrasser å sove på.

Hun føler seg langt tryggere nå. Det er ikke lenger slik at hun har en vond klump i magen – følelsen av at det kanskje, bare kanskje, kommer til å komme mat på bordet den dagen. Følelsen av at hver dag er et lotteri hvor hun taper litt hver dag. Veronica smiler bredt når hun forteller om sitt nye liv. Hun vil fortelle mer.

– Nå trenger jeg ikke lenger bekymre meg for at vi ikke skal ha råd til å kjøpe medisiner hvis barna mine blir syke. Jeg har flere ganger fått støtte til å handle medisiner når det har vært nødvendig, sier hun.

Jobber for familien

Mor Veronica tar en siste sjekk for å sikre at ungene har presentable klær og sko. Snart står både egne barn og nabobarn, små og halvstore barn, klare til å følge hverandre til skolen og barnehagen. Det er om lag tre kilometer på beina, så det er lurt å starte tidlig.

Når skolesekkene til barna ikke lenger synes på andre side av jordet, er det mors tur til å gjøre seg klar for dagen. Veronica er eneste forsørger i familien og må stå på hardt for å få endene til å møtes. Det er hun som sørger for at det kommer mat på bordet til hennes fire barn på mellom 3 og 12 år og hennes to yngre brødre på 14 og 19 år.

Det er på tide å gå på jobb. Hun vil være blant de første som kommer på markedsplassen. Veronica selger sko. Hun renser og pusser møysommelig noen sandaler og hverdagssko som hun håper å selge. Kurven med sko svinges elegant opp på hodet.

– Det er ikke så mye penger å tjene på dette salget, men det er noe. Det er nok til at vi klarer oss, sier hun.

Gode lærere

Fagforbundets hjelp til barn i Huambo i Angola når nå ut til mer enn 2.000 barn. De fleste som mottar støtte er familier ute i lokalsamfunnet i nærheten av barnebyen. Det bor 122 barn i selve barnebyen, men Fagforbundets solidaritetsprosjekt i Angola handler om mye mer – om en barnehage, to skoler og et lokalsamfunnsprogram.

Barna i familien Masanga går både i barnehagen og på Cambiote-skolen, skolen som drives gjennom SOS-programmet. Det at de er en del av hjelpeprogrammet innebærer at de blir godt fulgt opp – av skolen, barnehagen og av administrasjonen i SOS barnebyer.

Det er grunn til å være fornøyd med at barna kan gå på Cambiote-skolen. Det er en skole som har rykte på seg for å være en av de beste i distriktet. Rektor Fabio Filipe trekker spesielt fram de gode lærerkreftene.

– Den ordinære lærerutdannelsen har ikke høy nok standard for oss. Vi tilbyr derfor lærerne som jobber her videreopplæring og kompetanseheving for at de skal fungere best mulig. Dessuten holder vi oss med flere studievalg som ikke er vanlig i Angola. Det er vi stolte av. Vi har for eksempel lærere som underviser i data, søm og musikk, forteller han.

Hårfine tenåringer: Jentene i Fagforbundets barneby sørger for at håret er flettet og klart til lørdag kveld.
Hårfine tenåringer: Jentene i Fagforbundets barneby sørger for at håret er flettet og klart til lørdag kveld. (Foto: Jan Tore Skjelbek)

Ut av fattigdomsfella

Fabio ble rektor allerede som 23-åring. Det er sju år siden. I dag er han en erfaren fagmann som vet hvor skoen trykker for de ulike elvene.

– De fleste av elevene bor i husstander som drives av en mor eller en bestemor, fordi barna har mistet foreldrene sine. Vi er en skole som bryr oss om elevene våre. Det betyr blant annet at vi lærer både barn og foreldre hvordan de lager ernæringsrik mat. Vi gleder oss dessuten over at vi har nådd fram med vår kunnskap om god hygiene for å forebygge sykdommer. Det er helt avgjørende for at skolegangen skal bli en suksess.

Rektoren understreker at elevene trenger profesjonell yrkesfaglig opplæring for å få seg en jobb etter utdanningen de tilbyr. På Cambiote-skolen lærer de for eksempel å sy, å operere en datamaskin og de kan lese seg opp i fagbøker på skolebiblioteket. Han er mektig stolt over det skolen har fått til og det arbeidet som legges ned hver dag.

– Det å gi utsatte barn en god utdanning gjør meg glad. Jeg elsker jobben min. Jeg ser at det arbeidet vi gjør nytter og at det betyr noe for hvert enkelt barn og unge som jeg møter hver dag. Vi hjelper i mange tilfeller hele familier ut av fattigdomsfella, legger han til.

Lederskifte og nye framtidsmuligheter

Angola er et land med store forskjeller mellom fattig og rik. Et lite mindretall av befolkningen sitter på store rikdommer, men de fleste av de 26 millioner innbyggerne lever i fattigdom. Mange i ekstrem fattigdom. De må klare seg med mindre enn 15 kroner dagen.

En blodig borgerkrig ble avsluttet i 2002. 40 år med krig og konflikt satte dype spor. Mange barn sto alene igjen. Foreldrene var døde eller drevet på flukt.

Det ble nylig avholdt valg i Angola. Det ble klart at regjeringspartiet MPLA fortsetter ved makten. Jose Eduardo dos Santos går av etter 38 år som president. Forsvarsminister Joao Lourenco tar over. Kanskje betyr lederskiftet at det kommer en ny opptur for landet. Det er det mange angolanere som stiller seg tvilende til, men støtten fra Fagforbundet og SOS barnebyer gir håp og muligheter til mange.

Fakta om barnebyen

Fagforbundets barneby består av en barneby med 122 barn samt en barnehage, to skoler og et lokalsamfunnsprogram. Rundt 6000 bidragsytere i Fagforbundet gir mer enn 2000 barn en bedre hverdag i Angola. 




Tema

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen