Logg inn til Tillitsvalgtportalen
Søk på: OSS Fagforbundet.no

Helsefagarbeiderne vrakes

Stillinger for helsefagarbeidere blir i dag omgjort til sykepleierstillinger, selv om de kan utføre mange av de samme oppgavene, skriver tillitsvalgte i Fagforbundet.

hjelpepleierepahus.jpg
Illustrasjon: Hjelpepleiere (Foto: Fagforbundet)

Av Lasse Skurtveit, fagligpolitisk sekretær i Fagforbundet Oslo og Helge Sporsheim, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo. 

Helsebyråkrater og -ledere driver systematisk utstøting av faglærte helsefagarbeidere i virksomheter i Oslo kommune. I høyt tempo blir stillinger for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere omgjort til høyskolestillinger. Dersom utviklinga vi har sett de siste åra fortsetter, vil det ikke være faste, hele stillinger til faglærte helsearbeidere igjen. Det betyr i praksis at disse yrkene utraderes.

I dag klarer ikke Oslo kommune å dekke opp eksisterende sykepleiervakter med sykepleiere. Helsefagarbeidere vurderes som kvalifisert til å ta disse vaktene enkeltvis, men blir avvist som ikke kvalifiserte når de ønsker fast kontrakt på samme jobben. Arbeidsgiver velger i liten grad å benytte seg av den fagkunnskapen de faktisk besitter. Resultatet blir at helsefagarbeiderne i stadig større grad blir et løsarbeidersjikt som må ta til takke med helgearbeid, ekstravakter og små brøkstillinger man ikke klarer å ansette sykepleiere i.

På tross av mangelen på sykepleiere ivrer arbeidsgiver etter å omgjøre stillinger. Dette begrunnes blant annet med at samhandlingsreformen har skapt flere oppgaver som krever mer medisinsk kompetanse og at vi har et helselovverk som pålegger at visse oppgaver gjøres av sykepleiere eller andre høyskolegrupper.

Samhandlingsreformen har ført til sykere beboere på sykehjem og i hjemmetjenesten, og dermed ført til et økt behov for kompetanse. Men svaret er ikke å omgjøre stillinger; det er å satse på kompetansen som finnes. Helsefagarbeiderutdanningen er smidig. Det finnes flere veier til fagbrevet, og folk kan jobbe mens de skaffer seg kompetanse. Det finnes også tilleggskompetanse som en helsefagarbeider kan tilegne seg, blant innenfor områder som ernæring og kreft.

Videre er norsk helselovverk for en stor del profesjonsnøytralt – det vektlegger faglig forsvarlighet og funksjon foran profesjon. Så lenge disse kravene om faglig forsvarlighet ligger til grunn, er det ingenting i veien for at for eksempel helsefagarbeidere kan utføre avanserte sykepleiefaglige prosedyrer, eller ha det faglige ansvaret. Heller ikke legemiddelhåndtering er underlagt spesielle profesjonskrav, foruten at lege eller farmasøyt skal drive faglig sikring av arbeidet. Derfor mener vi at før man omgjør stillinger bør man ha stilt seg følgende spørsmål: Har man utredet skikkelig hvilke oppgaver det er sykepleierne må gjøre, som de ikke kan få avlastning av hjelpepleiere/ helsefagarbeidere med? Har man sett på arbeidsorganiseringen; gjør sykepleierne mange oppgaver som hjelpepleiere/helsefagarbeidere kunne gjort? Er det gjort skikkelige vurderinger av om man utnytter handlingsrommet som for eksempel Forskrift om legemiddelhåndtering gir?

Vi vil oppfordre byrådet til å gjøre en grundig kartlegging av dette, og ikke minst at man tar seg tid til å sette seg inn i kompetansemålene for helsefagarbeiderutdanningen før man bestemmer seg for å fjerne stillingene. Vi oppfordrer byrådet til å invitere til dialog om hvordan de ulike yrkesgruppene best kan benyttes til befolkningas beste. Det haster. 

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 3. januar 2018. 

Tips en venn

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Del

Til toppen

Nøkkelord (skjul)