Varsom med tvungen lønnsnemnd

– Tvungen lønnsnemnd er ikke populært, men et instrument arbeidslivet kan være tjent med, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets AU. 

– Men det må brukes med varsomhet. 

Kravet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) er det samme som Fagforbundet (den gang Norsk Kommuneforbund og Norsk helse- og sosialforbund) streiket på i 2003. Den streiken endte også med tvungen lønnsnemnd og kjennelsen slo fast at Pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO Service ble stående.

– Rikslønnsnemnda har jo ikke for vane å dele ut gulrøtter, og det gjorde de ikke den gangen heller, sier Gulbrandsen.

Sterkere sammen

Fagforbundet deler NSFs syn på at ansatte i kommunale og private sykehjem skal ha like lønns- og arbeidsvilkår.

– Vi hadde kanskje stått oss på å stå samlet, sier Gulbrandsen, men per i dag har ikke Fagforbundet fått noen henvendelse fra NSF.

– I tariffpolitikken gjør alle fagforbund sine bevisste valg, og det gjenstår å se hvordan kampen for rettferdighet for ansatte i private sykehjem skal føres videre ved neste korsvei. Det kan bli konflikt i dette tariffområdet til våren, sier Gulbrandsen. Fagforbundet mener at lønnsnivået skal være det samme i privat som i offentlig sektor.

– Og blir det omkamp er det alltid en styrke for alle organisasjonene å stå side om side, understreker han.

Liv og helse

Hva er det egentlig som skjer når regjeringa stopper en streik på grunn av fare for liv og helse? Hver gang regjeringa stopper en streik, må Stortinget vedta en egen lov om tvungen lønnsnemnd. Stortinget vedtar en ny lov for hver enkelt konflikt, men innholdet er stort sett det samme:

Første punkt sier at tvisten mellom partene, for eksempel Fagforbundet og KS, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda og henviser vanligvis til Lov om lønnsnemnd. Punkt to sier at det er forbudt for partene i konflikten å fortsette streik eller lock-out. Punkt tre sier at loven opphører når Rikslønnsnemnda har kommet med sin avgjørelse. Det er ikke mulig for noen av partene å klage på nemndas avgjørelse.

– Det er leit å få tvungen lønnsnemnd mot seg, men samtidig er dette en del av det regulerte arbeidslivet vi også er tjent med, sier Gulbrandsen, men legger til at bare unntaksvis kommer arbeidstakerne særlig godt ut av det.

All makt i nemnda

Når en streik går over til tvungen lønnsnemnd, ligger i praksis all makt hos Rikslønnsnemnda, som består av en formann og åtte andre medlemmer. Hvert tredje år oppnevner regjeringa en formann og fire medlemmer til nemnda. De er faste. Sorenskriver Stein Husby leder Rikslønnsnemnda fram til 28. februar 2010. De resterende fire medlemmene blir valgt fra arbeidstaker- og arbeidsgiversidene for den enkelte konflikt. Men av disse fire medlemmene, er det bare en fra hver side som får stemmerett. Rikslønnsnemnda har da sju stemmeberettigede medlemmer. Det kan derfor aldri bli "uavgjort" i saker som behandles. Det går heller ikke an å klage på avgjørelser nemnda fatter.